Klimagassutslipp fra sektorer som industri, energi og transport har fått en pris gjennom Norges nasjonale CO₂-avgift og EUs kvotesystem, der Norge deltar. Men utslippene fra arealsektoren, når eksempelvis natur gjøres om til hyttefelt eller næringsparker, må det ikke betales for.

En klima-avgift på slike utslipp rykker nå nærmere. Finansdepartementet er i gang med en utredning av en «avgift på klimagassutslipp ved irreversible arealendringer». Sist uke ble utredningsarbeidet drøftet på et møte i Finansdepartementet der fem andre departementer og Skattedirektoratet deltok.

Skattedirektoratet har levert to store delutredninger til prosjektet – en av dem tok for seg kart og datakilder som kan danne grunnlag for en avgift.

Politisk kontroversielt

I klimameldingen som ble lagt frem før påske, omtalte regjeringen utredningen. På et arrangement hos Cicero Senter for klimaforskning tirsdag gjorde klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen det klart at han hilser en arealavgift velkommen:

– Jeg gleder meg til vi skal begynne å prise irreversible arealbruksendringer. At vi også setter en pris på utslippene som kommer fra nedbyggingen av naturen vår, det er helt betimelig, sa Bjelland Eriksen.

En arealavgift har også politiske motstandere, ikke minst Bjelland Eriksens tidligere regjeringskollegaer. Senterpartiet stemplet nylig ideen som «distriktsfiendtlig» og en «sentraliseringsavgift».

Holder kortene tett til brystet

Det er Finansdepartementet som styrer utredningsarbeidet. Departementet holder kortene tett til brystet, har avslått Energi og Klimas innsynskrav i rapporter og dokumenter knyttet til saken og ønsker ikke å svare på spørsmål om innholdet.

«Finansministeren vil eventuelt komme tilbake med forslag til avgift eller en omtale av saken i forbindelse med de ordinære budsjettrundene,» skriver statssekretær Ellen Reitan i en epost via departementets kommunikasjonsavdeling.

Første mulige anledning er revidert nasjonalbudsjett, som legges frem 15. mai.

Foreslått av flere offentlige utvalg

En avgift på arealendringer, eller «irreversibel omdisponering av areal», har vært foreslått av flere offentlige utredninger, sist Skatteutvalget i 2022.

«Nedbygging av areal som skog, dyrket mark og andre arealer gir utslipp av klimagasser som bør prises på lik linje med ikke-kvotepliktige utslipp,» konkluderte utvalget.

Både Skatteutvalget og Klimautvalget 2050 pekte på at nedbygging av natur har flere negative sider enn klimagassutslipp, som reduksjon i biologisk mangfold. En avgift på klimagassutslipp kan innføres først, senere kan avgiften utvides, skrev Skatteutvalget:

«Erfaringer fra innføring av en slik avgift vil så danne grunnlag for å utvide avgiften til også å inkludere andre negative eksterne effekter ved omdisponering av areal, som for eksempel tap av biologisk mangfold. En naturavgift vil også kunne omfatte andre aktiviteter enn omdisponering av landareal.»

Blant anbefalingene fra Klimautvalget 2050 var å innføre et system der «den som nyter godt av å bygge ned natur, skal betale for det.» En naturavgift er ett av flere virkemidler som kan vurderes, skrev utvalget. Utvalgsleder Martin Skancke sier at en avgift kan være enklere å innføre hvis den rettes mot CO₂-utslipp.

– Hvis du klarer å si sjablongmessig at nedbygging av myr er x tonn med CO₂, så klarer du å sette en avgift på det. Hvis dette handler om biologisk mangfold, så er det ikke sånn at en kvadratmeter er en kvadratmeter. Her er det veldig ulike virkninger på biologisk mangfold avhengig av hvor man bygger og hva det er. Så det er litt vanskeligere i de sammenhengene hvor målet er å begrense nedbygging av natur som har negative konsekvenser for biologisk mangfold. Da kan det nok være at det mest formålstjenlige er forbud mot visse typer inngrep, sier Skancke til Energi og Klima.

Klimautvalget 2050 konkluderte at Norges arealpolitikk ikke er tilpasset en omstilling til et lavutslippssamfunn, og mente «det haster å gjennomføre tiltak som betyr noe for utvikling i arealbruk.»

• Les ekspertintervju: Det bør koste å bygge ned natur

CO₂-utslipp fra natur øker, opptak faller

Takket være skogen har Norge et stort netto opptak av CO₂ fra skog og arealbruk. Men opptaket i skogen har vært på vei ned siden en topp rundt 2010, viser tall fra Miljødirektoratet og NIBIO.

I den samme perioden har utslippene fra utbygd areal tredoblet seg. Hvert år avskoges om lag 60 kvadratkilometer med skog i Norge. To tredjedeler av arealet går til utbyggingsformål: Det bygges veier, bolig- og hyttefelt, kraftlinjer og idrettsanlegg. Resten av arealet der skogen sto, går til jordbruksformål – omlegging til beite og nydyrking.