Milliardstøtte kansellert: Rederiforbundet ber Enova ta grep
Fire milliarder kroner i Enova-støtte til maritime prosjekter er kansellert siden 2017. Rederiforbundet mener at dagens støtteordning ikke treffer godt nok.
– At så mye kanselleres viser at dagens programmer ikke godt nok treffer de investeringene som faktisk lar seg gjennomføre, sier administrerende direktør i Rederiforbundet Knut Arild Hareide. (Foto: Fredrik Varfjell / NTB)
Målt i bevilgede midler har den maritime sektoren en av de høyeste kanselleringsratene blant sektorene Enova tilbyr støtteprogrammer til.
Nærmere 4 milliarder – noe som tilsvarer 40 prosent av alle kansellelerte bevilgninger – er knyttet til maritim sektor.
Det viser Energi og Klimas gjennomgang av Enovas prosjekter i perioden 2017-2025.
Om tallene
I perioden 2017-2025 har Enova vedtatt støtte til diverse prosjekter på 38,4 milliarder. Av disse er 38 prosent (14.7 mrd) utbetalt til ferdigstilte prosjekter. I samme periode er 10,1 milliarder blitt kansellert.
I maritim sektor er det i perioden 2017-2025 vedtatt støtte på 6,7 milliarder kroner. Av disse er 39,3 prosent (2,42 mrd) utbetalt til ferdigstilte prosjekter. I samme periode er 3,96 mrd blitt kansellert.
Ifølge Rederiforbundet handler det høye antallet kanselleringer om at Enovas støtteordninger ikke treffer.
– Det bør være et mål å lage ordninger som i større grad utløser investeringer, sier administrerende direktør i Rederiforbundet, Knut Arild Hareide.
Han reagerer på de mange milliardene som er kansellert.
– At så mye kanselleres viser at dagens programmer ikke godt nok treffer de investeringene som faktisk lar seg gjennomføre i maritim sektor.
Vil ha tiltak som kan gjennomføres raskt
Ifølge Hareide har Enova et for stort fokus på innovasjon og for lite fokus på å støtte moden teknologi.
Han forklarer videre at for rederiene er barrierene for omstilling fortsatt svært store, med høye kostnader.
Ifølge forbundets egen medlemsundersøkelse av i år oppgir 88 prosent av rederiene manglende betalingsvilje som en viktig faktor for manglende omstilling.
– Derfor mener vi Enova må legge større vekt på tiltak som kan gjennomføres raskt på eksisterende fartøy, særlig energieffektivisering og andre modne løsninger som gir utslippskutt her og nå, sier Hareide.
Det enkeltprogrammet innen maritim sektor der absolutt mest støtte er kansellert, er nettopp et innovasjonsprogram. har sett kanselleringer på 852 millioner kroner. Programmet skal få fart på utvikling og utprøving av teknologi for utslippskutt som ennå ikke er tatt i bruk i stor skala.
– Det vi etterlyser er større og mer målrettede endringer som gjør det mulig å støtte moden teknologi i markeder der lønnsomheten fortsatt ikke er på plass. Rederiene vil investere, men mange tiltak stopper fordi teknologien ikke regnes som ny nok av Enova, selv om markedet fortsatt er lite utviklet, sier Hareide.
Vanskelig å omstille
Regjeringen har en ambisjon om å halvere klimagassutslippene fra norsk innenriks sjøfart og fiske innen 2030, målt mot 2005.
Det går temmelig dårlig.
Helt siden 2019 har DNV på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) holdt oppsyn med ambisjonen. Samlet viser rapportene at utslippet fra sektoren har stått på stedet hvil siden målingene startet. Årets rapport viser at de fra 2024 til 2025 økte noe.
Utslippet på 4750 tonn i 2025 er 54 prosent høyere enn det burde være for å være på linje med 2030-ambisjonen. Med dagens utvikling anslår årets rapport at utslippene bare vil falle med rundt 12 prosent fra dagens nivå.
Ifølge Hareide skyldes den svake utviklingen ikke mangel på teknologiske løsninger, men høye kostnader.
– Teknologi for store utslippsreduksjoner eksisterer, og norske rederier er langt fremme i å ta den i bruk. Men i praksis møter rederiene fortsatt høye investeringskostnader, umoden eller manglende infrastruktur, usikker tilgang på alternative drivstoff og krevende kommersielle rammer, sier Hareide.
Han understreker at det ikke er tilstrekkelig at en løsning fungerer teknisk.
– For et rederi holder det ikke at en løsning er teknisk mulig, den må også være tilgjengelig der skipene seiler, den må være trygg, og den må kunne forsvares økonomisk i et marked med stor internasjonal konkurranse.
Ikke ønskelig med kanselleringer
Administrerende direktør i Enova, Rune Holmen, sier at det ikke er ønskelig med kanselleringer.
– Samtidig er det naturlig å forvente nokså mange kanselleringer når Enova støtter prosjekter med betydelig teknologi-, markeds- og investeringsrisiko, i tillegg til global uro de siste årene.
Ifølge Holmen er det også en oppside ved kansellerte prosjekter.
– Det vi ser er at prosjektene som har blitt kansellert har gitt mye læring og banet vei, slik at de som nå søker er mer klare. Det gjenspeiler seg i færre kanselleringer nå enn tidligere.
– Det vi ser er at prosjektene som har blitt kansellert har gitt mye læring og banet vei, slik at de som nå søker er mer klare, sier administrerende direktør i Enova, Rune Holmen.
Antall kansellerte maritime prosjekter gikk ned med over 60 prosent fra første halvår i fjor til første halvår i år, og kansellert støttebeløp gikk ned med 50 prosent i samme periode, ifølge Holmen.
– Rederiforbundet etterspør likevel forbedringer og særlig at dere støtter opp om modne prosjekter?
– Vi har god dialog med maritim næring og Rederiforbundet. Vi evaluerer og utvikler virkemidlene våre kontinuerlig, også opp mot muligheter for å støtte mer modne tiltak i eksisterende fartøy.
I Enovas styringsavtale for inneværende periode heter det at Enova kan støtte umoden teknologi i umodne markeder. På spørsmål om hvordan Enova har fulgt opp dette i maritim sektor svarer Holmen:
– Selv om Enovas mandat retter hovedfokus mot å oppnå varige markedsendringer for ny teknologi, har støtte til moden teknologi vært en sentral del av Enovas arbeid i maritim sektor i flere år.
– Flere av løsningene som nå tas i bruk er kjent teknologi, men møter fortsatt barrierer i markedet slik at de trenger støtte. Dette gjelder for eksempel investeringer i elektrifisering, ladeinfrastruktur og batteriløsninger.
Mange skip kan ikke bli utslippsfrie nå
Hareide på sin side mener likevel at dagens støtteordninger ikke er godt nok tilpasset behovene i den eksisterende flåten.
– Flere av Enovas programmer kan støtte moden teknologi, men er ofte rettet mot nullutslipp eller teknologi i en tidlig fase.
Ifølge han treffer det dårlig dersom målet er utslippskutt i dagens flåte frem mot 2030.
– Mange skip kan ikke bli utslippsfrie nå, men kan likevel redusere energibruken og utslippene betydelig, sier han.
