Enova: Boligeiere betaler mer enn de får tilbake

Enova har gitt langt mer støtte til næringslivet enn husholdningene de siste årene.

I perioden 2017 til 2025 har Enova vedtatt støtte på 37,4 milliarder kroner til nær 25 000 prosjekter rettet mot bedrifter. Av dette er 15,4 milliarder kroner utbetalt. De resterende 22 milliardene er planlagt utbetalt dersom prosjektene blir realisert.

I samme periode har husholdningene fått vedtatt støtte om 3,4 milliarder kroner. Av dette er 3,1 milliarder blitt utbetalt. Dette er i hovedsak støtte til ulike energi- og enøktiltak i boliger.

Enova er blant annet finansiert gjennom Enova-avgiften. Via nettleien betaler husholdninger 1,25 øre per kilowattime.

I perioden 2017 til 2025 har husholdningene betalt inn nær 4,5 milliarder kroner til Enova gjennom avgiften, ifølge beregninger fra Huseierne.

På spørsmål om en større del av Enovas midler burde gått til husholdningene, viser administrerende direktør i Enova, Rune Holmen, til Enovas mandat.

– Enovas mandat innebærer at vi skal prioritere tiltak som gir mest mulig klima- og energiomstilling per støttekrone. Direkte klimagassutslipp fra husholdningene er nå lave, blant annet fordi oljefyring ble forbudt og forsvant.

Han understreker samtidig at kraftforbruket i husholdningene fremdeles er betydelige og at Enova derfor har satt inn tiltak.

– Vi har et særskilt oppdrag rettet mot energitiltak i husholdninger, hvor vi tildeler betydelige midler til husholdningene.

Støtten var i 2025 på 843 millioner kroner i støtte til husholdningene. Av disse er 664 millioner blitt utbetalt.

Les også:

Enova­-milliarder hoper seg opp

– Gir ikke mening

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne mener tallene viser at husholdningene får for lite tilbake.

– Disse tallene bekrefter at husholdningene har fått mindre tilbake enn de har betalt inn. Det gir ikke mening at norske husholdninger putter penger inn i klima- og energitiltak som blant annet går til Norges største og mest lønnsomme virksomheter.

På listen over aktører som har mottatt mest støtte fra Enova i perioden 2017 til 2025, finnes blant annet Equinor, DNB og Volvo Finans.

Meyer mener den skjeve fordelingen kan svekke oppslutningen om klimatiltak.

– I møte med klima og energiomstilling må alle forsake noe. Da er det viktig at byrdefordelingen oppleves rettferdig. Det vi ser her er at husholdningene tar en uforholdsmessig stor andel av byrden. Det kan ikke fortsette om vi skal sikre nødvendig oppslutning om grønne tiltak fremover.

– Gitt Enovas mandat slik det er utformet nå, skulle potten til private vært høyere?

– Ja, det mener jeg. Det må Stortinget sørge for. Men det er en også utfordring at Enova kanskje ikke er så opptatt av denne siden av virksomheten sin.

Les også:

Fattige får ikke norgespris – forsker mener vi må se til Danmark

Trenden har snudd

Holmen på sin side kan fortelle at trenden har snudd. Siden 2023 har det blitt vedtatt mer støtte til husholdningene enn de har fått inn gjennom Enova-avgiften.

Årlig kommer det inn mellom 450 og 500 millioner kroner gjennom Enova-avgiften. I 2025 ga Enova 843 millioner kroner i støtte til husholdningene.

– Når det er sagt, skal vi prioritere tiltak som gir mest mulig klima- og energiomstilling per støttekrone. Det kommer hele samfunnet til gode. Derfor er det ikke alltid slik at det man betaler inn kommer direkte tilbake til en selv.

Meyer på sin side mener tallet det vises til er for selektivt.

– Tallet for 2025 som trekkes frem inkluderer både ny og gammel ordning. Av de 843 millionene utgjør kartleggings- og investeringsstøtte til boligselskap 353 millioner.

– Vi fastholder at rammene for tilskudd til individuelle boligeiere burde være langt høyere. Vi vet at tilskudd som dekker 20 til 25 prosent av den totale investeringen utløser mange private tiltak.

– Direkte pinlig

Også Naturvernforbundet reagerer på hvor liten del av Enovas støtte som har gått til husholdningene.

– Det er sjokkerende lite og dirkete pinlig, sier lederen av Naturvernforbundet, Truls Gulowsen.

Han skulle gjerne sett at en større del av potten ble tilgodesett andre enn næringslivet.

– Skal vi få ned energiforbruket, og nærmere halvparten av energiforbruket foregår i husholdningene, er det klart at de skulle fått mer enn lommepenger.

Gulowsen får støtte fra seniorrådgiver i SINTEF, Ann Kristin Kvellheim. Ifølge henne er 3,1 milliarder til husholdningene langt fra nok.

Stortinget har satt som mål å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh fra 2015-nivå innen 2030. Hittil er forbruket redusert med 0,8 TWh. I NVEs siste prognose ligger Norge an til å redusere strømforbruket i bygg med totalt 2,1 TWh innen 2030.

Ifølge Kvellheim ville det fra 2023 krevd mellom fire og fem milliarder kroner årlig i støtte for å nå målet. Hun viser til en FME ZEN-rapport fra 2023, som undersøkte energisparepotensialet i norsk bygningsmasse frem mot 2030 og 2050. I rapporten er støttebehovet fordelt med om lag halvparten til småhus og resten til leilighetsbygg og yrkesbygg.

Ifølge Kvellheim står husholdninger for godt over halvparten av energiforbruket i bygningsmassen.

– Sett opp mot dette er en vedtatt støtte på 3,4 milliarder til husholdningene over åtte år helt utilstrekkelig.

Hun mener det er særlig problematisk fordi energisparepotensialet i bygg er stort.

– Det er identifisert et kjempestort energisparepotensial i bygningsmassen, og dette potensialet er det lite som tyder på at man klarer å utløse.

Kvellheim peker på at energieffektivisering av bygg kan gi flere gevinster enn lavere strømregninger. Det kan redusere risikoen for energifattigdom, styrke nasjonal beredskap, spare naturinngrep og redusere behovet for store investeringer i ny kraftproduksjon og nett.

– Mye som gjenstår

Bård Baardsen, seniorrådgiver i Norsk Varmepumpeforening, omtaler den økte støtten til private som små skritt i riktig retning.

– Men det er fremdeles mye som gjenstår, gitt at vi har 2,6 millioner husholdninger, og at mye av boligmassen består av gamle bygg med stort behov for energieffektivisering.

Baardsen mener Enovas mandat er for snevert, og at det bør åpnes for at mer av midlene kan gå til private husholdninger.

– Det er riktig at husholdningene har lave direkte utslipp. Men poenget med å redusere strømforbruket i bygg med 10 TWh er ikke bare utslippene fra byggene selv. Det handler om å frigjøre kraft som kan erstatte fossil energi i andre deler av samfunnet. Når ny kraftproduksjon nesten har stoppet helt opp, blir energieffektivisering i husholdninger og bygg viktigere enn noen gang.

Rune Holmen sier at Enovas rolle er å innrette virkemidler som bidrar til varig endring i markedet.

– Det betyr at vi må være villige til å ta risiko, også i vanskelige tider. Vi vurderer løpende hvordan innsatsen kan gi best mulig effekt, også innen energieffektivisering. For husholdninger har vi nå et særskilt oppdrag med egne midler. Støtten til husholdningene går til kjente og velprøvde teknologier og løsninger.