– Om vi ikke når målene kan det bidra til at strømprisene blir høyere og at det blir bygget ut mer kraftproduksjon og nettinfrastruktur enn nødvendig, sier han.
Det viktigste for å snu utviklingen er at Energidepartementet får bedre oversikt over hvilke tiltak som virker, mener han.
– Slik vi ser det har ikke Energidepartementet skaffet seg nok oversikt over hvilke tiltak som er mest effektive, hvordan de fungerer og hva som skal til for å utløse dem. Det må på plass dersom vi skal nå målene vi har satt oss.
Dette har Riksrevisjonen sett på:
Riksrevisjonens undersøkelse ser på perioden 2015-2025 og søker å besvare følgende spørsmål:
- Hva er status for energieffektivisering, og hvordan har utviklingen vært siden 2015?
- Hva er de viktigste barrierene mot energieffektivisering?
- I hvilken grad er virkemidlene innrettet for å redusere barrierene for energieffektivisering?
Flere departementer og virksomheter er gjennomgått, deriblant Energidepartementer, Klima- og miljødepertementet, Noregs vassdrags- og energidirektorat og Enova og Miljødirektoratet.
Han mener også at samarbeidet departementene imellom burde vært bedre. Når flere departementer ikke samkjører nye tiltak, eller endringer i dem, er det til hinder for energisparingen, påpeker han.
Selv om Riksrevisjonen konkluderer med at myndighetenes innsats er «ikke tilfredstillende», er dette den mildeste formen for kritikk de kan gi.
På spørsmål om hvorfor kritikken ikke er strengere, viser Schjøtt-Pedersen til at det fortsatt er noen år igjen til 2030.
– Så vi håper at det vil fattes ytterligere tiltak før vi kommer dit.
Men det er ikke bare myndighetenes manglende oversikt og samkjøring som står i veien for energisparingen.
Schjøtt-Pedersen trekker blant annet frem at strømstøtteordningene kan vikre hemmende på energisparing. Det samme poenget har gjentatte ganger blitt løftet av kritikere av Norgespris. Flere analyser viser også at kritikerne har et poeng.
Les også:
Feilinformasjon fra Aasland om Norgespris
Ifølge Schjøtt-Pedersen er også økonomi og manglende informasjon viktige hindre for at Norge ikke har kommet lenger med effektiviseringen.
– Kommuner kan få penger. Men samtidig må kommunene sette inn en egen økonomisk innsats. I en krevende kommunaløkonomisk situasjon kan det være en utfordring.
Hva privatpersoner angår er det gjerne mangel på informasjon som er til hinder, mener han.
– Her er forutsigbarhet viktig.
Han trekker frem utfasingen av oljefyr som et eksempel på hvordan.
Forbudet ble vedtatt i 2018, men trådte først i kraft i 2020. Dermed fikk boligeierne tid til å forberede seg og finne andre måter å varme opp boligene på.
Situasjonen er en annen for deler av EUs regelverk om energieffektivisering.
– Her er det fortsatt usikkert når reglene blir innført i Norge, og hvilke krav som vil gjelde. Det er viktig at folk vet hva de kan forholde seg til, sier Schjøtt-Pedersen.
– Nå er det jo ikke vanlig å få skryt av Riksrevisjonen, vil du likevel trekke frem noe positivt?
– Det positive er at en del av virkemidlene som er satt inn, faktisk virker. Tiltakene klarer å få ned energiintensiteten noe, men ikke så mye som Stortinget har ønsket.
I følge regjeringens nyeste tall er energiintensiteten bedret med 18 prosent siden 2015.
Når det kommer til strømforbruk i yrkesbygg og boliger er den redusert med omlag 1 TWh siden 2015.
Statssekretær i Energidepartementet, Marte Grindaker, skriver på e-post at regjeringen har styrket arbeidet med energieffektivisering betydelig de siste årene og viser til handlingsplanen for energieffektivisering som kom i 2023.
– Vi må spare energi der vi kan, slik at vi kan bruke den der vi må. Vi tar Riksrevisjonens vurderinger med oss og vil gjerne diskutere det videre arbeidet med partiene på Stortinget, skriver Grindaker.
