Kollapsen i GE,
derimot, gikk hurtig. Kanskje er det selskaper nedstrøms i
verdikjeden som vil merke de negative effektene av et grønt skifte
først, ikke oppstrøms-aktørene som oljeselskaper?
Goodall og Donovan
konkluderer med at produsenter av varer som turbiner som kjøpes for
å øke kapasiteten, er sårbare selv for små endringer i veksten i
markedene. Markedets absolutte størrelse teller mindre enn om det
fortsetter å ekspandere. Andre deler av GEs gassvirksomhet fikk også
merke nedgangen, som vedlikeholdskontrakter og utstyr for å øke
effektiviteten av eksisterende turbiner.
GE forklarte selv de
store problemene i gassvirksomheten med fremskritt innen
energieffektivisering og økt utbygging av fornybar energi, som
reduserer behovet for å investere i mer gasskraft. De samme trendene
ville også gi langsiktig negativ påvirkning av markedsutsiktene for
gassvirksomheten, ifølge en kommentar fra GE-ledelsen til det
amerikanske finanstilsynet SEC i fjor.
Også Goodall og
Donovan peker på fornybar energi og forbedringer i
energieffektivisering - der kraftselskapene kan matche tilbud og
etterspørsel bedre enn før - som årsaker til GEs gasskollaps. De
konkluderer med en klar advarsel:
"Utslettelsen av titalls milliarder dollar av GEs markedsverdi skjedde etter at sol og vind hadde vokst til bare 8 prosent av global kraftproduksjon. La dette være en advarsel. Verdien av selskaper som forsyner den fossile energiøkonomien kan stupe nesten uten forvarsel og langt tidligere enn det som kunne forutses. Investorer må inkludere en større gruppe av virksomheter blant dem som kan være utsatt for en karbonboble."
IEEFAs råd til
investorer etter GE-kollapsen er ikke mindre dramatisk:
"Mye av risikoen for tapte investeringer (stranded assets) i det globale energisystemet ligger fortsatt foran globale investorer. Nedskrivningene av kapital og gjeld som vi har sett i GE og i europeisk og indisk kraftsektor i løpet av det siste tiåret, er bare en forsmak på de potensielle tapene som kommer."
GEs problemer er
ikke over med nedskrivningene. I sommer ble beslutningen tatt om å
stenge et stort gasskraftverk selskapet eier i California. Verket har
bare vært i drift i ti år og hadde en forventet levetid på 30 år.
Driften var ikke lenger lønnsom med stigende andel sol- og vindkraft
i delstatens kraftmiks.
Oljefondet: Forventer klimarisiko-grep av alle selskaper
GE har altså vært
en elendig investering de siste årene. Statens pensjonsfond utland
kommenterer ikke utviklingen i enkeltselskaper, opplyser
presseansvarlig Marthe Skaar i Norges Bank Investment Management
(NBIM), som forvalter fondet.
Men NBIM forventer
generelt at selskapene fondet er investert i, vurderer klimarisiko.
"Våre
forventninger om klimarisiko er rettet mot alle selskaper som vi er
investert i fordi klimaendringer vil på sikt påvirke de fleste
næringer og markeder. Vi er imidlertid klar over at klimarisiko er
særskilt relevant for selskaper som driver med utslippsintensiv
aktivitet. Denne risikoen er relevant for hele verdikjeden. Selskaper
bør planlegge for relevante klimascenarioer og vurdere klimarisiko i
sin virksomhet," skriver Skaar i en e-post til Energi og Klima.
NBIM utgir egne
forventningsdokumenter
om forskjellige emner, blant dem klima. Dokumentet om klimastrategi, oppdatert i 2019, peker spesielt på
klimarisiko innen kullgruvevirksomhet, olje- og gassproduksjon,
fossil kraftproduksjon og andre forretningsaktiviteter med store
klimagassutslipp.
Selv om disse
bransjene fremheves i forventningsdokumentet, understreker Skaar at
forventningene gjelder også selskaper på andre steder i verdikjeden
og i andre bransjer. "Det inkluderer også at vi ikke ser kun på
én bransje, men hele verdikjeden og i enkelte tilfeller også
bankenes rolle i finansiering," skriver Skaar.
Blant forventningene
NBIM stiller, er at selskaper bør ta med fysisk klimarisiko eller
overgangsrisiko i sin planlegging og gjennomføring av investeringer
på kort, mellomlang og lang sikt.
Kompleks analyse: Må forstå totalbildet og dynamikken
I
forventningsdokumentet om klimastrategi slår NBIM også fast at
klimaendringene har potensial til å påvirke den globale økonomien,
men hvordan dette vil treffe spesifikke markeder og regioner er
"komplekst, variabelt og usikkert", noe som gjør det
vanskelig å forutsi hvordan og når enkeltselskaper rammes.
GE er et konkret
eksempel på hvordan overgangsrisiko kan slå ut for et selskap. Når
investorer skal vurdere klimarisiko, bør man både se på slike
enkelteksempler og gjennomføre scenariobaserte analyser, sier Lars
Erik Mangset, seniorrådgiver ansvarlige investeringer i KLP
Kapitalforvaltning.
Nøkkelspørsmål
er: Hvordan ser risikolandskapet ut - hvordan er vi stilt? Og hvordan
vil risikoen materialisere seg? Mange faktorer må tas i betraktning,
og man må se helhetsbildet, fremholder Mangset.
Mangset bruker Hydro
som forenklet eksempel på vurderingen av klimarisiko for et
enkeltselskap.
- Hvis det er helt
like vilkår for alle selskaper, vil Hydro alltid komme bra ut av mer
klimapolitikk. Men med en gang du har mer klimapolitikk i EU mens
Kina, Midtøsten, andre land med stor aluminiumsindustri har slapp
klimapolitikk, så blir det konkurransevridende for Hydro. Så selv
om Hydro er karbonledende i sin bransje, så er det ikke gitt at
Hydro har lavest klimarisiko, sier han.
Det er med andre ord
ikke slik at "grønne" selskaper nødvendigvis er mindre
utsatt for klimarisiko.
- Dette gjør det
veldig komplisert for oss: Du må forstå veldig mye. Det er ikke nok
bare å se på enkle variabler - pris/risiko og ulike krav. Du må se
totalbildet og dynamikken i det for å kunne forstå
selskapseksponeringer.
Storbritannias
sentralbanksjef Mark Carney har vært den tydeligste økonom-stemmen
i klimarisikodebatten internasjonalt. Nylig var han igjen ute og advarte: Overgangen som blir nødvendig for å takle
klimaendringene kan føre til en brå finansiell kollaps. Bank of
England har advart om at verdier for opptil 20 billioner dollar er i
fare dersom klimaproblemene ikke håndteres.
Mangset sier han
foreløpig ikke kjenner så mange eksempler på hvordan klimarisiko
rammer selskaper.
– Spørsmålet
er, hvor mye klimarisiko er
det vi ser i dag i forhold
til det Mark Carney snakker
om. Og da er svaret at det er ingenting i forhold. Du har noen
enkelthendelser, men totaleksponeringen for klimarisiko i markedet
som helhet er ganske lav nå i forhold til hva den vil være hvis vi
omstiller oss – eller på sikt hvis vi lar være å omstille oss.
