SEBs sjefsstrateg for bærekraft: – Taksonomien bidrar allerede til omstillingen
– Taksonomien er knapt iverksatt og må forbedres mye. Likevel påvirker den allerede prioriteringene i finansverdenen, sier medlem i EUs arbeidsgruppe for bærekraftig finans, Karl-Oskar Olming i SEB i Stockholm.
I den situasjonen menneskeheten befinner seg nå må vi bli bedre på å beskrive hvordan aktivitetene våre påvirker planeten og samfunnet, det er nødvendig om vi skal få til endring, mener sier Karl-Oskar Olming i SEB i Stockholm. – Vi må derfor ha ydmykhet for at vi nå holder på med å introdusere en ny måte å tenke på og som ikke er kommet like langt som tradisjonell økonomisk og finansiell beskrivelse, sier han. (Foto: SEB.)
Taksonomien har en utdanningseffekt.
Taksonomien påvirker oppbyggingen av fond.
Noen industrier vil bli særlig interessante for bankene fordi omstillingsinvesteringene deres er store.
Menneskets mulighet til å overleve står på spill.
I den situasjonen menneskeheten befinner seg i, må vi bli bedre på å beskrive hvordan aktivitetene våre påvirker planeten og samfunnet.
Russlands angrepskrig øker behovet for å nå taksonomiens mål.
Sjefsstrateg for bærekraft i den store forretningsbanken SEB, Karl-Oskar Olming, har i flere år deltatt i EUs arbeidsgruppe «Platform on Sustainable Finance», som blant annet har bidratt i utformingen av EUs handlingsplan for bærekraftig finans.
En viktig byggestein i planen er EUs taksonomi, et omfattende klassifiseringssystem som skal definere hva som er en bærekraftig aktivitet. En annen byggestein er EUs offentliggjøringsforordning. Den regulerer hvordan selskaper skal gi investorer informasjonen de trenger for å kunne sikre at investeringene deres går til bærekraftige og grønne prosjekter. (Se illustrasjoner nederst i saken.)
Fra sitt utsiktstårn i SEBs hovedkontor i Stockholm slår Olming fast at EUs taksonomi er et uferdig prosjekt som må utvikles videre. Likevel mener han at dette grønne initiativet allerede påvirker beslutninger i bank, finans og selskaper.
Kravet om å rapportere etter taksonomiforordningen gjelder i EU fra 2022, med innfasing over et par år. I starten er det kun børsnoterte selskaper med mer enn 500 ansatte – inkludert banker og forsikringsselskap – som må rapportere på hvor stor andel av deres virksomhet som er grønn etter taksonomiens kriterier. Etter hvert vil kravet også gjelde andre store selskaper over 250 ansatte. Dessuten må kapitalforvaltere som markedsfører investeringsprodukter som kalles bærekraftige eller grønne opplyse om hvor stor andel som er grønn i henhold til kravene i taksonomien.
Da finansminister Trygve Slagsvold Vedum argumenterte for den nye loven i Stortinget i 2021, begrunnet han den slik: «Omstillingen til en lavutslippsøkonomi vil kreve store investeringer, og også privat kapital må bidra til reduksjon av klimagassutslipp». SEBs sjefsstrateg for bærekraft er enig i Vedums beskrivelse av hvorfor taksonomien trengs.
– Ja, da Paris-avtalen ble vedtatt i 2015 ble det fort tydelig at det kreves enorme mengder kapital om avtalen skal gjennomføres. Fossilbaserte aktiviteter som slipper ut CO2, skal fases ut. Behovet for investeringer i fornybare og bærekraftige løsninger øker og øker. Situasjonen var og er akutt om vi skal få på plass en økonomi med lave CO2-utslipp, sier Karl-Oskar Olming.
– Bare for å kutte klimagassutslipp trenger EU – hvert år fram til 2027 – 350 milliarder euro i ekstra investeringer. For de øvrige bærekraftsområdene er behovet 120 milliarder euro i ytterligere investeringer utover det som allerede er på gang, hvert år fram til 2027. Slike store beløp kan ikke det offentlige stille opp med. Finanssektoren har en viktig rolle i arbeidet med å fremskaffe midlene.
– Men for markedet er det vanskelig å være sikker på hva som er rett om vi skal bidra til å nå Paris-målene. På bakgrunn av dette oppsto ideen om et klassifiseringssystem – taksonomien – som gjør det tydelig hva som er en miljømessig bærekraftig økonomisk aktivitet. Taksonomien skal blant annet hjelpe markedet med å skille mellom prosjekter som ikke bidrar til å kutte klimagassutslipp og prosjekter som kutter utslipp i et omfang som kan anses å signifikant bidra til å nå Parisavtalens 1,5 graders-mål. Det er nyttig informasjon, og det finnes jo også en viss rimelighet i at et selskap ikke skal kunne kalle seg bærekraftig når det driver med aktivitet på bekostning av andre mennesker eller naturen.
– Men mye har skjedd siden ideen om å etablere taksonomien vokste frem. Vi har de siste par årene fått øvrige initiativ som Science Based Targets, Net-Zero Banking Alliance eller Net-Zero Asset Owner Alliance. Dermed har vi nå flere hjelpemidler som kan vise oss hva som faktisk er en investering i tråd med Paris-avtalen. Taksonomien vil sammen med de nye mer sektorspesifikke rammeverkene bidra til at vi får sluset mer kapital i grønn retning. Heldigvis er mange investorer interesserte i å plassere kapital i prosjekter som bidrar til energiomstillingen, sier Olming.
Utdanningseffekt
– Flere har klaget på at taksonomien er omfattende og tidkrevende. Sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Harald Magnus Andreassen, har kalt taksonomien for «et überbyråkratisk makkverk». Hvilken effekt har den hatt så langt?
– Selv om de fleste selskaper ennå ikke har begynt å rapportere formelt etter taksonomiens krav, har innføringen av den hatt betydning. For det første har den ført til at ledelse og fagfolk i store selskaper diskuterer og vurderer hvordan taksonomien vil kunne påvirke forretningen. Og mange selskaper forbereder seg på rapporteringen ut fra taksonomiens krav. I alt dette ligger det naturligvis en betydelig utdanningseffekt. Selskapene får et mer bevisst forhold til hvordan deres aktivitet påvirker klima, miljø og samfunn og hvordan de kan beskrive sine bærekraftige økonomiske aktiviteter overfor investorer, sier Olming.
– På policynivå – eller blant beslutningstagere – har taksonomien blitt et viktig spørsmål. Kravet om å rapportere etter taksonomien påvirker utformingen av selskapets strategier, planer og retningslinjer. Dette var ikke den primære hensikten, men er en indirekte og viktig effekt av at EU har innført dette klassifiseringssystemet.
Taksonomien påvirker oppbyggingen av fond
Fond og EUs handlingsplan for bærekraftig finans
EUs handlingsplan for bærekraftig finans deler fond og øvrige investeringsprodukter inn i tre hovedkategorier: Artikkel 6-fond, Artikkel 8-fond og Artikkel 9-fond. Norske Skagen-fondene forklarer forskjellen mellom fondene slik:
Artikkel 9 (også kjent som mørkegrønne) fond er produkter som har bærekraftige investeringer som hovedmål.
Artikkel 8 (også kjent som lysegrønne) fond fremmer "miljø- og samfunnsspørsmål".
Artikkel 6 omfatter fond som verken er artikkel 8 eller 9, men hvor bærekraft like fullt kan være del av forvalterens prosess.
– Et tredje eksempel på at EUs taksonomi og handlingsplan for bærekraftig finans har hatt effekt gjelder oppbygging av grønne fond. I henhold til handlingsplanen er det nå obligatorisk å offentliggjøre informasjon om graden av bærekraft i fond. EU deler disse inn i tre: Såkalte Artikkel 8-fond er kort forklart fond med bærekraftsegenskaper, Artikkel 9-fond er fond med bærekraftmålsetting – mens alle de øvrige fondene kategoriseres som Artikkel 6-fond, sier Olming. (Se tekstboks.)
– Når man nå bygger nye fond, må man også vurdere hvilken rolle taksonomien vil spille framover. Når selskapene snart skal begynne å rapportere etter taksonomien, ønsker både investorene, investorenes banker og beslutningstagere i selskaper å vite noe om hvordan fondene de er eksponerte i, gjør det, også i forhold til taksonomiens krav.
– Da blir spørsmålet for dem som setter opp fond: Hva skal til for å bygge et Artikkel 9-fond eller et Artikkel 8-fond? Mange vil nok prøve å bygge fondene slik at de er lysegrønne eller mørkegrønne for på den måten å sikre at de harmonerer med taksonomien.
– Etter hvert kan det kanskje også tenkes at forbruker – eller kunden – vil etterspørre denne kunnskapen. Det kan bli interessant, men vi er fremdeles på et veldig tidlig stadium.
– Å bygge opp fond etter taksonomien kan være krevende: En måte å gjøre det på er å finne ut av hvilke selskaper som ikke lever opp til kravet om «do no significant harm» – at aktiviteten ikke skal gjøre vesentlig skade. Disse kan lukes ut av ditt investeringsunivers om du skal bygge bærekraftige, grønne fond. Så kan det være et tips å se etter selskaper med høy taksonomi-CapEx men lav grad av taksonomi-inntjening, dette er gjerne selskaper som står midt i omstillingen, og her kan det finnes oppsider. Slik er det flere som tenker, sier Olming.
Kapitalmarkedet gir rimeligere lån når noe er grønt
Som del av taksonomien skal banker rapportere på det som kalles er den «grønne brøken» (Green Asset Ratio). Den viser hvor høy prosentandel av bankenes utlån som går til formål som i henhold til taksonomiens krav er grønne. Når bankene selv låner inn penger i kapitalmarkedet som igjen skal lånes ut til bankens kunder, er det gunstig å kunne vise til en stor «grønn brøk». Da kan banken få rimeligere lån i kapitalmarkedet fordi flere aktører nå er interesserte i grønne prosjekter enn tidligere. Dermed må disse konkurrere om å få låne banken penger, sier Olming.
– Ved hjelp av taksonomiens kriterier kan bankene nå mer nøyaktig slå fast hva som faktisk er grønt. Hvordan påvirker dette prioriteringene til SEB og andre banker?
– SEB er en stor forretningsbank og dermed også en typisk relasjonsbank. Når det kommer til taksonomien, vil banker for eksempel vurdere følgende: Hvis vi gir lån til en bilprodusent, vil om lag 20 prosent av selskapets aktivitet kunne klassifiseres som grønne i henhold til taksonomien hvis du ser på bilselskapets inntekter. Men om du ser på kapitalutgiftene til selskapet, da vil andelen klimariktig aktivitet ligge mellom 90 og 100 prosent på grunn av investeringene til elektrifiseringen i disse selskapene.
– Derfor kan bankene framover være mer interesserte i å låne ut penger til investeringer framfor å gi generelle bedriftslån. Da kan nesten 100 prosent av utlånene klassifiseres som grønne i henhold til taksonomien, noe som igjen kan bli økonomisk fordelaktig for banken som innlåner, sier Olming.
– Hva med lån til industrien, hvordan vil de fungere i lys av taksonomien?
– Noen industrier vil bli særlig interessante for bankene fordi omstillingsinvesteringene deres er store. Produksjon av grønt stål i Sverige er et godt eksempel. Hoveddelen av tradisjonelle stålverk er jo i dag ikke grønne i henhold til taksonomien, men disse bedriftene investerer mye for å kutte utslipp og bli grønnere. Et tradisjonelt stålverk som SSAB investerer for eksempel i hydrogen for å kutte utslipp og produsere utslippsfritt stål fra og med 2026. Banker kan da velge å gi lån til SSABs investeringer i det grønne, framfor slik man har gjort det historisk sett – nemlig at relasjonsbanken gir et generelt lån til bedriften. Da blir lånet 100 prosent grønt og da kan banken få bedre betingelser i kapitalmarkedet. Og det utgjør jo en enorm forskjell for banker som har lånt ut titalls milliarder til selskaper som omstiller seg, forklarer Olming.
– H2 Green Steel som skal investere titalls milliarder svenske kroner i Norrland er et eksempel på et selskap som umiddelbart blir grønt i henhold til taksonomien, fordi selskapet skal levere nær utslippsfritt stål. Det samme gjelder batterifabrikken Northvolt i Luleå, den er helt grønn fra starten av.
– Alt dette forteller noe om hvordan banken organiserer utlånene, men hvordan bidrar dette til å få fart på energiomstillingen?
– For kundene betyr dette at det er bedre tilgang til rimeligere kapital jo mer man omstiller seg, da er det flere banker som har lyst til å gi deg lån. Det kan inspirere til raskere omstilling. Vi ser at konkurransen om å finansiere grønne energiprosjekt er svært høy og dermed blir finansieringskostnaden for selskapene bedre. Om dette skyldes taksonomien, kan jeg ikke si.
Taksonomien og verdikjeder
– Hvordan vil taksonomien påvirke oppbyggingen av verdikjeder?
– Det er et godt spørsmål, vi er ikke kommet så langt at vi kan si så mye om det ennå. En utfordring er at taksonomien er oppbygd rundt aktiviteter. Bare iblant tar den hensyn til hele verdikjeder. Taksonomiens krav om at aktiviteten ikke skal gjøre vesentlig skade handler jo dels om verdikjeden. Det finnes eksempler på investeringer som kutter utslipp, men som i sin verdikjede kan ha negativ påvirkning på naturen eller miljøet. Her er det mer jobb å gjøre for EUs arbeidsgruppe «Platform on Sustainable Finance».
– Så har vi mange selskaper som bare kjøper inn produkter som er grønne i henhold til taksonomien, som matvarebutikker og dels bilindustrien som har en hel del underleverandører. I hvilken grad er disse grønne? En annen utfordring er at det kan bli veldig komplekst for multinasjonale selskaper som har mye aktivitet i forskjellige land i og utenfor EU. Men når verktøyet er på plass, vil det være lettere for eksempelvis banker å si noe om hvor mye av kundens aktivitet som er grønn i henhold til taksonomien, både når det gjelder inntekt og investeringer. Krevende for kunden, men for kundekontakten i banken blir dette enklere, sier Olming.
– Så er det selvsagt noen aktiviteter og verdikjeder som aldri kommer til å bli grønne i henhold til taksonomien. For eksempel bør underleverandører til fossildrevne biler fundere på hva det er de produserer, snart kommer etterspørselen til å bli borte.
Menneskets mulighet til å overleve står på spill
– Så tilbake til dette med at taksonomien er kompleks. Ja, det er nok riktig. Men husk at den tradisjonelle økonomiske og finansielle beskrivelse er utviklet gjennom 100–150 år, dermed har den et veldig langt forsprang og dermed fremstår den mindre kompleks. I den tradisjonelle økonomiske beskrivelsen er det stor aksept for å forholde seg til en hel del regelverk og standarder og for den slags skyld: byråkrati.
– Det viktigste her er at vi nå er i en situasjon der spørsmålet om menneskets mulighet til å overleve står på spill. Jordkloden vil jo klare seg, og det vil finnes forskjellige arter igjen på planeten, men hva som vil skje med oss mennesker om vi ikke klarer å kutte utslipp og bli mer bærekraftige, det kan vi ikke si med sikkerhet.
– I den situasjonen menneskeheten befinner seg i, sier det seg selv at vi må bli bedre på å beskrive hvordan aktivitetene våre påvirker planeten og samfunnet. Det må til for å få til endring. Men så sier det seg også selv at denne måten å beskrive og kategorisere på ennå ikke er en profesjon som er ferdig utviklet. Vi må derfor ha ydmykhet for at vi nå holder på med å introdusere en ny måte å tenke på og som ikke er kommet like langt som tradisjonell økonomisk og finansiell beskrivelse. Og vi må også ha respekt for at det nye vi skal inn i, ikke er helt likt det gamle, og at det tar tid å utvikle et regelverk og spilleregler.
– Vi må forbedre og forenkle slik at taksonomiens kriterier blir mer treffsikre, da kan den bli det effektive redskapet vi trenger. Men dette er det beste vi har kommet opp med nå, sier Karl-Oskar Olming i SEB.
Russlands angrepskrig øker behovet for å nå taksonomiens mål
EUs grønne vekststrategi – EU Green Deal – har ambisiøse mål for å transformere energisystemene i Europa, kutte utslipp, minske avhengigheten av fossil energi og øke investeringene i det fornybare. Sjefsstrateg for bærekraft Karl Oskar Olming i SEB mener at Russlands krigføring i Ukraina påvirker selve energiomstillingen og behovet for omstillingen. Taksonomien kan hjelpe til med å øke tempoet.
– Ja, Russlands angrepskrig påvirker Europas energiomstilling betraktelig. Deler av Europa våknet i vinter opp til at de var hardt og tungt eksponert i gass. Landene har nå innsett at det ikke bare er riktig å diversifisere energitilgangen ut fra et miljøperspektiv, men også ut fra et geopolitisk perspektiv. Og det haster. Krigen viser at jo mer uavhengig hvert land er når det gjelder energi, jo mer motstandsdyktig er man i forhold til omverdenen, sier Karl-Oskar Olming.
– Krigen forsterker behovet for å nå flere av taksonomiens mål raskt, ikke minst det å finansiere og få på plass produksjon av mer lokal, fornybar energi. Krigen får også fram behovet for å få fart på det enkleste klimatiltaket: energieffektivisering.
– På grunn av Covid og krig har vi også erfart at noen leverandørkjeder er blitt mer usikre og risikofylte fordi økonomien er blitt avhengig av import fra land vi har mindre sterke handelsrelasjoner med. Leverandørland kan påvirkes av sanksjoner eller velge å prioritere den ene økonomien framfor den andre.
– Dermed blir også en raskere omstilling til en sirkulærøkonomi viktig, slik at vi kan ta vare på og gjenbruke egne ressurser på en måte som gjør oss mer motstandsdyktig. Sirkulærøkonomi minsker behovet for import av primærmaterialer fra ulike deler av veden.
– Fordi vi allerede hadde gjort mye arbeid med taksonomien da covid og nå krigen kom, har vi godt etablerte systemer for å finansiere energiomstillingen fortere. Taksonomien hjelper oss til å styre pengene i riktig retning. Men jeg må likevel ta forbehold om dette med «fortere». EU er et stort maskineri med et forutsigbart og skikkelig byråkrati som tar seg tid til at innbyggerne kan komme med innspill i en hel del høringsrunder. Blant annet derfor går det ikke alltid så fort som vi skulle ønske, sier Karl-Oskar Olming, sjefsstrateg for bærekraft ved SEBs hovedkontor i Stockholm.
