Skal lage budsjett for Norges gjenværende utslipp
Miljødirektoratet har fått i oppdrag fra Klima- og miljødepartementet å sette opp et karbonbudsjett for Norge i tråd med klimamålene. Innføring av karbonbudsjett var et av forslagene fra Klimautvalget 2050.
Miljødirektoratets ferske direktør Hilde Singsaas og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. (Foto Singsaas: Geir Mogen. Eriksen: Martin Lerberg Fossum, KLD)
Departementet har gitt oppdraget til Miljødirektoratet i det årlige tildelingsbrevet til den underliggende etaten.
«Vi har bedt Miljødirektoratet sette opp et karbonbudsjett som illustrerer gjenværende klimagassutslipp for Norge i tråd med de klimamålene som er vedtatt av Stortinget. Miljødirektoratet har fått i oppdrag å se på ulike måter dette kan utformes på,» opplyser Klima- og miljødepartementet (KLD) til Energi og Klima i en epost.
Direktoratet har fått frist til 2. juni i år. KLD har ikke gitt detaljerte føringer.
«Miljødirektoratet har fått i oppdrag å se på ulike måter dette kan utformes på. Vi har ikke gitt nærmere føringer for oppdraget til Miljødirektoratet så langt,» skriver KLD.
KLD har varslet at det vil legge frem forslag om nytt klimamål for 2035 før påske.
Foreslo femårige budsjetter
Klimautvalget 2050 anbefalte i sin rapport at Norge lager femårige utslippsbudsjetter frem til 2050. Dette var et av forslagene utvalget hadde til å forbedre planleggingen og styringen av den norske klimapolitikken.
«Et utslippsbudsjett bør sette en øvre grense for hvor mye Norge kan slippe ut i en femårsperiode, og budsjettene bør strekke seg til 2050,» skrev utvalget.
Innen 2050 skal Norge ifølge klimaloven være et lavutslippssamfunn, der klimagassutslippene er 90-95 prosent lavere enn i 1990.
Det er et stort behov for å øke oppmerksomheten om forutsetningene for å få til utslippsreduksjoner, fremholder utvalgets leder Martin Skancke overfor Energi og Klima.
«Et godt utformet karbonbudsjett kan (forhåpentligvis) hjelpe oss med bedre å se sammenhengene i politikken,» skriver Skancke i en epost.
Utvalgets anbefaling om å lage karbonbudsjetter henger sammen med forslaget det kom med om tydeligere klimamål, utdyper Skancke. Utvalget foreslo egne mål for utslippsreduksjoner i Norge og separate mål for utslipp og opptak i skog- og arealbrukssektoren (LULUCF).
Et tydeligere mål for utslippsreduksjoner i Norge vil synliggjøre hva som kreves av kraft, biomasse og andre knappe ressurser og dermed bedre legge til rette for at utslippsreduksjoner kan finne sted, skrev Skancke i en artikkel på Energi og Klima i fjor om utvalgets forslag og debatten som fulgte.
Storbritannia som forbilde
Utvalget viste i rapporten til Storbritannia, som har hatt utslippsbudsjetter (karbonbudsjetter) for femårsperioder siden 2008. Budsjettene bestemmes 12 år frem i tid og angir et tallfestet tak for utslippene. Landets langsiktige mål er netto nullutslipp i 2050.
Nylig la det uavhengige klimarådet Climate Change Committee (CCC) frem sitt forslag til karbonbudsjett for perioden 2038-42. Innen 2040 bør Storbritannia kutte utslippene med 87 prosent sammenlignet med nivået i 1990, mener CCC. Det vil innebære at utslippene kuttes fra rundt 400 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2023 til 107 millioner tonn i gjennomsnitt for årene 2038-42.
Det nye karbonbudsjettet må vedtas innen 30. juni 2026. Til nå har alle regjeringer valgt å følge rådet fra CCC.