Nyheten: Med en reduksjon på 6,3 prosent tok Tyskland et skikkelig jafs av klimagassutslippene i 2019 sammenlignet med året før, viser foreløpige tall. Tyske utslipp lå dermed 35,7 prosent under 1990-nivået.

Bakgrunn: I alt slapp Tyskland ut 805 millioner tonn CO₂-ekvivalenter i 2019, en nedgang på 54 millioner tonn. Norges utslipp var på 52 millioner tonn i 2018 (2019-tall er ikke klare ennå).

Dette er hovedtallene fra de viktigste sektorene og årsakene bak utviklingen, ifølge det tyske miljødirektoratet Umweltbundesamt:

• Ut med kull, inn med gass og fornybar: Utslippene fra kraftproduksjon falt med hele 16,7 prosent (51 mill. tonn). Lave gasspriser, dyrere CO2-kvoter og mer sol- og vindkraft sørget for å skvise kullkraftproduksjon ut av markedet. Flere kullkraftverk ble stengt ned for godt.
• Industri: Her falt utslippene med 3,7 prosent. Særlig lavere utslipp fra stålindustri bidro.
• Transport: Utslippene steg 0,7 prosent. Effekten av mer drivstoffgjerrige biler ble opphevet av flere bensin- og dieselbiler på veiene.
• Bygg: Utslippene økte hele 4,4 prosent. Mer bruk av fyringsolje og kaldere vær enn i 2018 var årsaker.

Tysklands muligheter og utfordringer kan leses ut av statistikken:

• En truet fornybarsuksess: Landet høster fruktene av stor utbygging av sol- og vindkraft de siste 20 årene. Men nå har vindkraftutbyggingen bremset kraftig opp grunnet lokal motstand og nye regler for minsteavstand til bebygde områder. Dette må de politiske partiene finne en løsning på hvis utslippskuttene skal fortsette.
• Fri fart for fall? Tyskland må få gjort noe med transportutslippene. Utslippene i 2019 var på 163,5 millioner tonn, og har ikke rikket seg siden 1990. Den offisielle målsettingen for 2030 er 98 mill. tonn. Et tiltak som kan gi umiddelbar effekt, er å innføre en fartsgrense på motorveiene. En grense på 120 km/t vil kutte utslippene med 2,6 millioner tonn i året, ifølge Umweltbundesamt. Motstanden mot dette er fortsatt stor.
• Grønnere fyring: Utslippene fra oppvarming og kjøling av bygg må også begynne å falle. Tysklands fjernvarmesektor er i gang med å fase ut kull, men mye gjenstår. Overgang til varmepumper vil også ha stor effekt, og det gis støtte til bedre isolering.

Det store bildet: Utslippskuttet gir ny innsikt i hvordan Tyskland kan nå klimamål:

• 2020 – kull og korona: I Tyskland har det lenge vært enighet om at klimamålet om 40 prosent kutt i 2020 var umulig å nå. Da må utslippene være nede på 751 millioner tonn. Nå er det plutselig innen rekkevidde igjen. Trenden med mindre kullkraft har fortsatt inn i 2020, og nå kommer effekten av koronaviruset i tillegg. Mindre transport og lavere industriproduksjon gir en (uønsket) hjelp til utslippskutt både i Tyskland og Europa for øvrig.
• 2030 – bedre sjanse: Tyskland skal kutte 55 prosent av utslippene innen 2030, som tilsvarer totale utslipp på 563 millioner tonn. To studier fra regjeringen konkluderte nylig med at tiltakene som er vedtatt til nå bare vil gi opptil 52 prosent kutt. Etter den overraskende store nedgangen i 2019 konkluderer direktør Dirk Messner i Umweltbundesamt med at det er håp for 2030-målet også. Men det vil kreve nye tiltak.

Koronaviruset vil bare gi en engangseffekt og ikke sørge for nødvendige strukturelle endringer i samfunnet og økonomien, påpeker Messner – i verste fall kan det forsinke omstillingen. Det blir viktig å sikre at de økonomiske støttetiltakene i krisen utformes som «grønne stimuleringspakker», sier han, ifølge Clean Energy Wire. Det kan f.eks. inkludere renovasjon av bygninger, mer elbiler på veiene, mer kollektivtransport og mer satsing på hydrogen i industrien.

Vil du gå dypere? Grafikk og data om utslipp fra Umweltbundesamt. Bakgrunnsartikkel om utfasing av kull i Tyskland.