5

Støtt oss
Stillinger
5
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder for klimaportalen tilnull. Programleder i podkasten til Energi og Klima. Journalist. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no
Publisert 11. november 2024
Sist oppdatert 24.11.2025, 13:17
Podkast

Hva gjør vi når naturen slutter å ta opp karbon?

– Håpet og motivasjonen er at hvis vi tar vare på intakt natur, restaurerer ødelagt natur og slutter å bulldose gjennom nye områder, vil det monne og effekten er mye nærmere i tid og rom enn effekten av klimatiltak, sier klimaforsker og økolog, Siri Vatsø Haugum.

Publisert 11. november 2024
Sist oppdatert 24.11.2025, 13:17
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder for klimaportalen tilnull. Programleder i podkasten til Energi og Klima. Journalist. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no

I møte med klimaendringene er naturen vår beste hjelper.
Naturen tar opp mer enn halvparten av karbonet som vi mennesker slipper ut i atmosfæren. Men noe har endret seg.

Kvinne smilende foran en innsjø med en fontene. Trær og bygninger er i bakgrunnen.
Siri Vatsø Haugum, klimaforsker, Foto: Yngve Vogt

– Vi ser et veldig stort skifte de siste ti årene. Naturens karbonopptak svinger mer fra år til år, sier Haugum, som i tillegg til å være klimaforsker og økolog, også er fagansvarlig kystlynghei ved Lyngheisenteret på Lygra i Nordhordland.

Store naturområder som tidligere fungerte som store karbonsluk, har sluttet å ta opp karbon. I noen tilfeller skyldes det kun klimaendringer. Andre steder skyldes det en kombinasjon av klimaendringer og areal-endringer.

Tørke og barkbilleangrep. Branner. Styrtregn. Alt har betydning for naturens karbonopptak.

– Det er ikke den gjennomsnittlige temperaturøkningen naturen reagerer på. Det er de store utslagene – som veldig våte år eller veldig tørre år, forklarer Haugum.

I denne podkast-episoden forklarer hun hvorfor naturens karbonopptak endrer seg og hva vi kan gjøre med det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lytt her i nettleseren eller i din foretrukne podkast-applikasjon.

Abonner på Energi og Klima som podkast

Selv om du alltid vil finne siste episode her på nettsiden, er det enkleste for deg å abonnere på Energi og Klima. Helt gratis! Det gjør du enten i Apple Podcasts, PocketCast, Spotify, Podme, Acast eller via RSS. Da finner nye episoder automatisk veien til ditt øre.

ANNONSE
Bluesky

Les også

EU-kommisjonen satser på å øke bruken av treprodukter og landbruksvarer i ny strategi for bioøkonomi 

Miljøkommissær Jessika Roswall vil at mer penger skal vokse på trær, og i åkeren. Strategien kommer i en tid der Europas naturområder allerede er under press.

27. november 2025
Les mer
To skogsmaskiner står parkert ved siden av store stabler med tømmerstokker langs en grusvei i et skogsområde.

Finske tilstander i norske skoger? Nettoopptaket kan gå mot null

Nettoopptaket av CO₂ i norske skoger har falt dramatisk siden 2010. Hvis utviklingen fortsetter, kan hele arealbrukssektoren bli en utslippskilde, viser data fra NIBIO.

16. oktober 2025
Les mer
En person står i forgrunnen mens en skogbrann brenner gjennom trær og vegetasjon, mens kraftig røyk fyller himmelen.

Hvordan står det til med Europas miljø? – Ikke bra

Europa er kontinentet som varmes raskest opp. Naturmangfoldet er i fritt fall. EUs fremste miljøpolitikere ber om at ambisjonsnivået ikke ofres.

29. september 2025
Les mer
Et våtmarksområde med grønne gressflekker, mose og grunt vann, avgrenset av en gressbakke i bakgrunnen.

Forslag til vern av all myr gjelder 9 prosent av Norges areal

All norsk myr skal omfattes av et forbud mot nedbygging, har regjeringen foreslått. 1. november går høringsfristen ut.

1. september 2025
Les mer
ANNONSE