5

Støtt oss
Stillinger
5
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no
Publisert 7. mars 2019
Artikkelen er mer enn to år gammel
#Spirprisen

Vil høste strøm fra tide­vannet

Med tidevannsforskjeller på opptil ti meter er Storbritannia særlig egnet for tidevannskraftverk. Norske Tidetec posisjonerer seg for å kunne levere turbinløsning til de første kraftverkene.

Tidetec

OPTIMAL TOVEISPRODUKSJON: Her er turbinløsningen som norske Tidetec har utviklet. Trommelen rundt selve turbinen gjør det mulig å dreie turbinen 180 grader, slik at man kan produsere elektrisitet i to retninger. Foto: Tidetec

Publisert 7. mars 2019
Artikkelen er mer enn to år gammel
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Lars-Henrik Paarup Michelsen
Dagleg leiar i Norsk klimastiftelse. Kontakt: lhpm@klimastiftelsen.no

SPIR-prisen har som formål å synliggjøre norsk innovasjon og næringsutvikling som kan bidra til å forsere overgangen til et fossilfritt samfunn, og løfte frem historiene om personene som står bak. Energi og Klima presenterer årets ti utvalgte kandidater til SPIR-prisen 2019.

Arne H. Kollandsrud, adm.direktør Foto: Tidetec

– Hva er Tidetec?

– Det er en norskutviklet turbinløsning som kan brukes til å produsere elektrisitet fra tidevannslaguner og –barrierer. Mens tradisjonelle tidevannsturbiner bare produserer elektrisitet optimalt når vannet passerer i en retning, gjør vår løsning det mulig å dreie turbinen 180 grader slik at man får til en optimal toveisproduksjon. Dette øker effektiviteten betraktelig.

– Vi kaller dette toveis vannkraft, og vi liker å si at vi kombinerer det beste fra norsk subsea- og vannkraftindustri.

– Hva er klimagevinsten?

– Klimakrisen kan kun løses om vi får hundre prosent fornybar strømproduksjon – og da må det satses på et mangfold av energikilder. Tidetecs bidrag er at vi med vår toveis turbinløsning bedrer «business-caset» for tidevannskraft. Vi tror Storbritannia er landet som kommer til å kick-starte satsingen på denne energikilden, slik de i sin tid gjorde med havvind. I dag finnes det bare tre større tidevannskraftverk i hele verden – ett i Frankrike, ett i Canada og ett i Sør-Korea.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvem er kundene deres?

– Kjøpere av teknologien vår er utbyggere og prosjektutviklere i land med tidevannsforskjeller på minst fem meter. Vårt fokus nå er Storbritannia.

Kandidat: Tidetec
Sted: Oslo
Eiere: Kollan AS (70%)
Oppstartsår: 2013
Web: www.tidetec.no

– Hvor langt har dere kommet med utviklingen av prosjektet?

– Vi er på vei ut av det som på etablererspråket kalles «dødens dal» og er i ferd med å kommersialisere sammen med industrielle partnere. Teknologien vår er optimalisert, prototypetestet og dokumentert gjennom et treårig Eurostar-prosjekt som ble avsluttet i 2018. Vi har også etablert partnerskap med norske EPCI-aktører og ingeniørselskap – slik at vi er kvalifisert for eksportstøtte gjennom GIEK og Eksportkreditt. Neste steg er å levere teknologien til et fullskala anlegg..

– Nå retter vi oss mot konkrete utbyggingsprosjekter i Storbritannia. Mest konkret er en intensjonsavtale inngått med utbyggeren SimecAtlantis, men på grunn av Brexit er dette prosjektet satt på vent. Vi er også involvert i andre tidlig fase-prosjekter, blant annet i Mersey, Liverpool.

– Hva har vært de største utfordringene til nå?

– Det er en relativt høy politisk terskel for å sette i gang bygging av tidevannsanlegg, selv om kostnadsbildet ikke er dårligere enn for mange havvindprosjekter. Dermed tar det tid å realisere det første fullskala anlegget, noe vi er avhengig av for å kunne bevise reell effekt og lønnsomhet ved produktet vårt.

– Brexit har dessuten gjort beslutningstagerne usikre. Det har blant annet ført til at SimecAtlantis utsatt bestillingen av en mulighetsstudie som vi leverte tilbud på i desember i fjor.

Bluesky

Les også

En gul byggekran hever seg over hus og trær med høstløv under en overskyet himmel.

Frokostmøte: Hvordan kan byggenæringen møte klimakrisa? Er klimakrav i byggereglene svaret på byggenæringens klimautfordring?

16. januar 2026
Les mer
En mann i dress står på et podium mellom Storbritannias og EUs flagg, med EU-kommisjonens logoer i bakgrunnen.

Storbritannia skal forhandle om å bli med i EUs kvotesystem igjen 

Beslutningen er en del av den britiske regjeringens forsøk på å restarte forholdet til EU etter Brexit – som førte til at britene måtte lage sitt eget kvotesystem for CO₂. 

16. januar 2026
Les mer
Fire oljeplattformer og et rødt forsyningsskip ligger ute på åpent hav under en overskyet himmel.

Oljeeksporten, – honnør til Greenpeace?

Jeg håpet å kunne gratulere Greenpeace med at de endelig respekterer de internasjonale reglene: «Hver nasjon skal ha ansvar for utslippene på sitt territorium», skriver Tore Killingland i et svar til Andreas Randøy.

16. januar 2026
Les mer

Oslo-skryt fra Bergen!

Oslo kommune feiret denne uken ti år med klimabudsjett. Lars-Henrik Paarup Michelsen mener det Oslo har fått til kan være til stor inspirasjon for andre byer.

16. januar 2026
Les mer
En mann i dress og rødt slips er avbildet i profil, stående innendørs med runde taklamper i bakgrunnen.

Aasland mangler nyanser om Europas gassbehov

Dagen etter at energiminister Terje Aasland tilbød 57 nye utvinningstillatelser, tildelte den britiske regjeringen støttekontrakter til 8,4 gigawatt havvind. En av Norges største gasskunder kan dermed være på vei mot nullutslipp i kraftsektoren i 2030.

15. januar 2026
Les mer

Yara-sjefen ber EU-kommisjonen om å ikke rive ned «hjørnesten i klimapolitikken» 

Europas viktigste gjødselprodusent har brukt 7 år for å kutte utslipp og forberede seg på EUs karbontoll. Det tok 7 dager for EU-kommisjonen å skape usikkerhet rundt hele innsatsen.  

15. januar 2026
Les mer
Tre personer trekker slanger mot røykfylte busker langs en vei mens de rykker ut til en aktiv skogbrann i et skogkledd område på landsbygda.

Global oppvarming har nådd 1,38 °C

2025 var det tredje varmeste året på jorden siden målingene begynte rundt 1850, og de tre siste årene har vært eksepsjonelle. Global gjennomsnittstemperatur er nå 1,38 °C høyere enn i førindustriell tid.

14. januar 2026
Les mer

Global temperatur

Utvikling siden førindustriell tid.

14. januar 2026
Les mer
Flyfoto av et industrianlegg med røyk som stiger opp fra skorsteiner, omgitt av parkerte biler, byggematerialer og trær i bakgrunnen.

Ja til kritisk – men også etterrettelig – CCS-debatt

Stråmannsargumentasjon og kirsebærplukking om karbonfangst og -lagring (CCS) tar oss ikke videre i den livsviktige innsatsen mot global oppvarming, skriver fire Sintef-medarbeidere i replikk til Aled Fisher.

14. januar 2026
Les mer

– Kan bryte målet om 1,5 grader i dette tiåret

Det er mulig at verden allerede i dette tiåret vil bryte målet i Parisavtalen om å begrense global oppvarming til 1,5 grader over førindustriell tid, slår EUs klimatjeneste Copernicus fast.

14. januar 2026
Les mer