Klimamodellene forteller oss hvordan klimaet vil være i fremtiden sammen­liknet med hvordan det er i dag. For selv om vi ikke kan forutse værhen­delser om 30, 50 eller 100 år, kan vi si ganske mye om klimaet de oppstår i. Klimamodellene kan blant annet fortelle oss hvilken gjennomsnittstem­peratur vi vil ha et gitt sted i fremtiden. Eller hvor mye nedbør som vil falle. Eller hvor kraftige vindene kan være.

Jo mer avanserte klimamodellene er, jo mer detaljert informasjon kan de gi. Vi kan få informasjon om ekstremvær – om hvor mye regn som kan falle per time på de mest regntunge dagene. Eller hvor langvarige hetebølger vi kan vente oss om sommeren.

Klimamodeller er nyttige når man skal planlegge bygninger og infrastruktur som skal stå i mange tiår. For eksempel hvor man skal legge et boligfelt. Da er det nyttig å vite for eksempel hvor store flommer man kan vente, eller hvor høyt havnivået blir. Dette er også nyttig informasjon for forsikringsselskaper og langsiktige investorer.

Men det er også viktig fordi modellene sier oss ganske nøyaktig hvor mye vår avhengighet av fossile brensler påvirker fremtiden vår. All oljen, gassen og kullet vi brenner fremover vil ha betydning for klimaet. Dermed kan vi også se hvor mye vi kan spare av ødeleggelser i fremtiden hvis vi handler nå.

Klimamodeller er i prinsippet bygget opp på samme måte som værmodeller. Men mens værmodellene forsøker å gi et nøyaktig bilde over værhendelser noen timer, dager og uker frem i tid, gir klimamodellene et bilde av klimaet flere tiår frem i tid.

Klimamodellene forbedres hele tiden. Fordi klimaforskere forstår mer av hva som bidrar til å styre klimaet, men også ettersom regnekraften i datamaskiner blir bedre. Jo flere regneoperasjoner en datamaskin kan gjøre i sekundet, jo mer detaljert kan man lage klimamodellene, og jo mer detaljert og nøyaktig informasjon kan modellene gi oss.

Denne artikkelen finner du også i papirutgaven av 2°C-magasinet for 2019. Last ned PDF.

Det er selvsagt umulig å teste hvor godt klimamodellene faktisk beskriver klimaet i fremtiden – det krever at vi venter. Men det finnes en annen, enkel måte å teste modellene på: På data vi allerede har. Fra fortiden. Hvis vi mater observerte data fra for eksempel år 1900 inn i klimamodellen, skal den når den har fått kjørt en stund klare å gjenskape klimaet i 1900.

Dersom vi gradvis øker CO₂-konsen­trasjonen i atmosfæren i klimamodellen – så det matcher menneskeskapte utslipp fra 1900–2019, klarer en god klimamodell å gjenskape klimaet vårt i dag. Med akkurat riktig global oppvarming, akkurat riktig mengde økt ekstremvær, og alt det andre vi kan se. Når klimamodellene kan fortelle oss om klimaet slik det var i fortid, og slik det er i nåtid, er det grunn til å tro at de vil kunne beskrive klimaet i tiårene som kommer rimelig nøyaktig.