Hetebølger rammer Europa stadig oftere og hardere, og sommertemperaturer som tidligere var ekstreme blir nå mer vanlige. Mens enkeltpersoner kan ta grep for å beskytte seg, utvikler også byer strategier for å verne både innbyggere og turister mot den økende varmen. Men hvilke løsninger fungerer best for å gjøre byene våre mer levelige når temperaturen stiger? Vi spør Ruth Engel, fra World Resources Institute, som forsker på urban varme og klimatilpasning.

Vi snakker med

Ruth Engel er forsker ved World Resources Institute og også tilknyttet University of California at Los Angeles.

Ruth Engel: – Europa er det kontinentet som varmes opp raskest. Gjennom sommeren er det økte hetebølger som blir lengre og mer intense. Når det blir for varmt, kan folk ta grep for å beskytte seg selv, men byer begynner også å finne på effektive tiltak for å beskytte innbyggere og turister.

Energi og klima: – Kan vi ikke snakke litt om akkurat det: Hvordan bør besøkende og innbyggere forberede seg hvis du vet at en hetebølge kommer?

– I mange byer har de beredskap for sånt. Noen har egne «heat shelters» eller kjølesentre, du kan også finne deler av byen som rett og slett er kjøligere i varmen. Se etter deler av byen som er spesielt rustet for varmt vær, med grøntarealer, trær, parker eller offentlige basseng. Myndighetene informerer ofte om disse stedene.

At du orienterer deg om sånt kan hjelpe stort. I tillegg: Ta det rolig. Varme er mest dødelig når den opptrer i kombinasjon med andre faktorer. Høy luftfuktighet eller dårlig luftkvalitet, eller når folk har helsetilstander som astma eller hjertesykdom. Det er farligst for eldre, barn, gravide og andre sårbare grupper.

Hvorfor blir byer varmeøyer?

– Er det riktig at byer varmes opp varmere enn andre områder?

– Ja. Nesten alle byer er varmere, men områder i byer som er mer spredt utover og med lavere bygninger vil føles varmere enn områder som er mer skyggerike. Til og med litt mer tettbygde strøk hvor bygninger kaster skygger føles mindre varme.

– Hvorfor er det sånn?

– Mørke overflater – som asfalt og mørke tak – absorberer varme og frigjør den sakte igjen. Dette kan dempes med tredekning og kalde overflater. Utenfor byen har du som regel flere trær, så det er kjøligere.

Innenfor byen gjenspeiler lyse, reflekterende overflater sollys tilbake i stedet for å absorbere det. Reflekterende overflater over et nabolag kan senke temperaturene med en til to grader, noe som betydelig forbedrer helserelaterte dødelighetsutfall.

Skygge gjør størst forskjell utendørs. Det kan senke varmebelastningen på kroppen din med opptil 12-15 grader når vi måler kumulativ påvirkning via Universal Thermal Comfort Index.

De gamle gatene er fortsatt gode

– Så den gamle, sentraleuropeiske måten å bygge byer på – et kompakt sentrum med smale gater og trange smau mellom høye bygninger – er bedre med tanke på å gjøre det svalere?

– Ja, den byggestilen kan virkelig hjelpe. Smale gater betyr at bygninger kaster skygger gjennom dagen, så byen absorberer mindre sollys. Dermed holder den seg kjøligere, med mindre varme å stråle ut igjen, og temperaturen i omgivelsene blir lavere.

– Men så er det alltid noen deler av byen som bare blir varmere enn andre. Er dette noe som er forutsigbart og konstant, eller snakket vi mer om varmelommer som flytter seg litt rundt?

– Noen nabolag er gjerne varmere enn andre, og kommer stort sett alltid til å være det. Ofte har det med plasseringen å gjøre. Det er for eksempel vanligvis kjøligere nær havet. Men nabolagsdesign har også mye å si. Trær, hvordan vinden strømmer, hvor mye skygge som finnes – alt dette har stor betydning for hvor varmt det er på nabolagsnivå, spesielt hvor varmt det kjennes for folk.

Følelsen av hete

– Hvor det «kjennes»? Forklar.

– Forskere måler ikke lenger bare lufttemperatur, men også hvor varmt folk opplever det. Målinger som våttemperatur er virkelig nyttige. Det finnes også noe som kalles Universal Thermal Comfort Index, som kombinerer sollys, luftfuktighet, vind og overflatevarme. Dette hjelper oss å forstå hvordan lokale forhold får deg til å oppleve temperaturen – om den føles varmere eller kjøligere. Det er litt som hvordan du opplever forskjellen mellom den solrike og skyggerike siden av en gate.

– Tilbake til nabolag som er kjøligere eller varmere ved design: Her er det vel noe sosiale klasseforskjeller ute og går? I Barcelona, for eksempel, har gamlebyen smale smug mens modernist-kvartalene i Eixample har bredere gater, men typisk med trær langs begge sider. Men mange «vanlige» innbyggere har ikke lenger råd til å bo der. Prioriterer byer turistområder og velstående nabolag over der mindre velstående innbyggere bor?

– Generelt viser det seg ofte at steder med den verste varmebelastningen er ofte fattigere og mottar mindre ressurser. Disse nabolagene har færre trær og færre offentlige rom med kjøling.

Men det har også med hvordan byer vokser frem å gjøre. Eldre områder ble kanskje bygget da folk rutinemessig plantet trær på boulevarder, og har en tendens til å være kjøligere. Nyere områder prioriterer ofte billigere, raskere utvikling, og det skaper sårbarhet. Folk i disse lokalsamfunnene kjemper gjerne for endring, men de har samtidig ikke frihet til å bare holde seg inne når det er varmt. Dessuten: Å plante trær kan hjelpe på sikt, men det tar 30 år før de er fullvokste.

Det er mye politisk vilje i byer rundtom for å hjelpe sårbare samfunn å håndtere varmen, men mange har ikke skikkelig tilgang til data. Å tette det datahullet er en stor utfordring vi har.

Klimaanlegg og risiko

– Hva mener du nå?

– Da teamet vårt intervjuet offentlig ansatte beslutningstakere, fant vi at 46 prosent av dem oppgir at de ikke har tilstrekkelig tilgang til data om hvor det er varmt i byen. De har anekdotiske bevis, men ikke harde data.

Noen byer som Amsterdam og Athen har utmerkede varmedata, men mange vet ikke hvor de skal implementere løsninger. Å bygge bro over dette gapet – å få riktig informasjon til beslutningstakere – er en av våre største utfordringer.

– Vi må snakke om klimaanlegg – air conditioning – det er jo populært og effektivt i varmen, men krever også strøm. Blir vi mer sårbare for strømbrudd hvis mye av beredskapen mot hetebølger avhenger av slike klimaanlegg for kjøling?

– Strømbrudd under hetebølger er generelt farlige. I Europa har vi historisk ikke hatt mye klimaanlegg, så vi er ikke rigget for å håndtere store økninger i etterspørsel etter kjøling. Tiltak som flere solcellepaneler på tak kan hjelpe å lette presset. Men det finnes mange effektive tiltak som bruker passiv kjøling – skygge, hvite tak, mer bærekraftige materialer. Du kan få kjølefordeler uten å øke energibelastningen.

– Byer i EU må lære av hverandre

– Hva kan politikerne i Europa gjøre for å avhjelpe effekten av hetebølger?

– Det finnes tiltak vi vet er effektive. Mange byer har tidlige varslingssystemer hvor de kan varsle folk når det kommer til å bli varmt, og mobilisere systemer når ekstremvarmen kommer. Det har vært virkelig effektivt.

Det er også metoder noen byer tar for å finansiere og fremme tiltak som kan gjøres mer på regionalt nivå. For EUs del, handler mye om å dele legge til rette for at ulike regioner kan øære av hverandre. I tillegg handler det også om finansieringsmekanismer og å koordinere tiltak på tvers av byer.

Akkurat nå skjer mye på bynivå, og vi ser mye tiltak som blir designet og implementert lokalt. Det er flott – folk trenger tross alt hjelp for å håndtere varmen der de oppholder seg, der de bor, jobber, går på skole eller reiser kollektivt. Men det betyr ikke at de ulike byene ikke kan lære av hverandre. Mye av arbeidet mitt akkurat nå er å forstå hvordan noe fungerer best bestemte steder, men også å trekke brede slutninger.

Skygge og tidligvarslingssystemer er viktige

– Er det lavthengende frukter?

– Skygge er det viktigste her. Rett å slett å sette opp solskjerming i offentlige rom. Tidlige varslingssystemer er vanskeligere å implementere, men vi vet de er effektive. I tillegg er det utrolig effektivt å sørge for at det lokale helsevesenet har skikkelige beredskapsplaner og setter dem i verk.

Varme er ikke et nytt problem. Folk har opplevd ekstremvarme i generasjoner. Men varme er fortsatt en ny nok offentlig utfordring at vi fortsatt bygger og videreforedler gode systemer. Ett sted det er lurt å starte, er rett og slett å snakke med folk. Folk vet gjerne hva som fungerer best for dem i varmen. Spørsmålet er hvordan vi kan gå hinsides disse personlige erfaringene og tilpasningene, skalere dem opp, og levere mer av det folk faktisk trenger når det blir for varmt.