2°C:– Rapporten handler om å begrense oppvarmingen globalt til 1,5°C. Hvorfor er dere da opptatt av det som skjer på regionalt plan?

Nathalie Schaller: – Når Parisavtalen nevner konkret 1,5°C og 2°C, er det nyttig for klimaforskere. Men for alle som må leve med klimaendringene og håndtere konsekvensene av dem, gir det ikke like mye mening. Du kan ikke strekke armen ut av vinduet om morgenen og kjenne på den globale snittemperaturen. Det er nemlig ikke slik at det som skjer globalt gjenspeiles i alt som skjer regionalt. Vi hadde en veldig kald måned i mars, og siden en varm mai i store deler av Norge. Det kan vi neppe lese av den globale gjennomsnittstemperaturen for de samme månedene.

I tillegg vil den globale oppvarmingen virke sterkere på nordlige breddegrader enn nærmere ekvator. Derfor er vi nødt til å forstå bedre hva som skjer på lokalt plan, når temperaturen i snitt går opp. Og til slutt: Rundt 80 prosent av jordens overflate er hav. Når vi snakker om 1,5°C oppvarming i gjennomsnitt, handler det altså mye om hva som skjer over havene. Men oppvarmingen går raskere over landområdene. Skal vi vite hvordan en økt global gjennomsnittstemperatur vil påvirke oss mennesker, må vi vite hva som skjer der hvor vi bor.

– Og derfor har dere sett blant annet på såkalte klimaekstremer. Hva har dere funnet ut?

– Vi tok for oss data fra klimamodellkjøringer, for å se hva som skjedde om vi skrudde opp temperaturen til 1,5°C fra førindustriell tid. Det sammenliknet vi med en halv grads høyere, 2ºC. Vi kjørte modellene for hele verden, men valgte så ut seks bestemte områder som vi studerte nærmere. Blant annet middelhavsområdet og Nord-Europa.

Det vi fant generelt, var at ekstremtemperaturene økte vesentlig med et snitt på 2°C sammenliknet med 1,5°C. Flere hetebølger, med andre ord. I tillegg fant vi at minimumstemperaturen nattestid økte overalt. Det er viktig: Blir det 20-25°C om natten, er det vanskelig å ha det tilstrekkelig kjølig der vi sover. Det er viktig med tanke på helsa.