Den globale oppvarmingen vil heve temperaturen og endre miljøforhold i norske kystfarvann og også påvirke havbruksnæringen betydelig, både positivt og negativt. Flytting av oppdrettsvirksomhet og endret oppdrettsteknologi vil enkelte steder bli nødvendig for å redusere uønskede effekter av høyere temperaturer. I motsetning til ville fiskebestander er fisk i oppdrettsmerdene bokstavelig talt låst til gitte lokaliteter.
Dagens lokaliteter vil derimot kunne egne seg for andre arter enn de som i dag er i produksjon, og oppdrettsarter som nå er vanlige i Sør- og Mellom-Europa, vil etter hvert få bedre betingelser i Norge enn lenger sør. Spredningsmønsteret for lakselus og andre sykdomsframkallende organismer vil også endres, dels som følge av økt ferskvannsavrenning, dels på grunn av økt vanntemperatur.
Egnethet på oppdrettslokaliteter
De ventede klimaendringene vil kunne slå annerledes ut i kyst- og fjordområdene enn til havs. Økningen i temperatur vil sannsynligvis ikke endre på sirkulasjonen, men økt nedbør på kysten, og dermed økt ferskvannsavrenning fra land, vil kunne få stor betydning for lagdelingen av vannet i fjordene. Dette skaper strøm i seg selv, i et tynt brakkvannslag i overflaten. Mer ferskvannstilførsel skaper også mer oppdrift i de dypere vannmassene gjennom stadig blanding fra vind og tidevann, som igjen kan føre til strømmer og indre bølger. Hyppigere og sterkere vind vil også virke direkte inn på strømforhold, vannmassefordeling og spredning. Endret egnethet på oppdrettslokaliteter er altså ikke bare en funksjon av breddegrad, men også av lokale fysiske forhold.
Hvordan vil et varmere klima påvirke spredningen av lakselus?
Lakselus har alltid vært til stede på laks og er ikke noe unaturlig. Men fordi oppdrett per definisjon innebærer et kunstig høyt antall fisk i et gitt volum, er oppdrettsanlegg et bra sted å formere seg, både for lakselus, andre sykdomsframkallende parasitter, og for bakterier og virus. For oppdrettslaksen er avlusingsmetodene så gode at lakselusa i dag ikke er noe vesentlig problem i anleggene. Men selv om hver oppdrettslaks kun produserer et lite antall lakselusegg, vil den totale mengden i mange fjordsystemer bli så stor at et unaturlig høyt antall lakseluslarver vil kunne infisere villfisken. Den eneste måten å redde villaksen på, blir å holde lakselusnivået kunstig lavt ved å gå svært grundig til verks med avlusing av oppdrettslaksen. Systematisk avlusing og utvikling av vaksine mot lakselus vil være fornuftige tiltak.
Formering og vekst av lakseluslarvene er temperaturavhengig. Jo varmere det er, jo flere generasjoner lakselus per år blir mulig. Dermed øker lakselusas formeringspotensial. Lakseluslarvene spres imidlertid mest effektivt ved lave temperaturer, siden larveutviklingen går langsommere i kaldere vann. Jo kaldere det er, jo større avstander kan lakseluslarvene tilbakelegge før de er utvokst. Samtidig vet vi at varmere vær kan øke ferskvannsavrenningen i fjordene våre, noe som øker spredningen av lakselus.
