«Sandy» feide innover det nordøstlige USA i oktober 2012 og ødela for milliarder av dollar. Hendelsen viser tydelig hvilke verdier som står på spill med økende havnivå og økt hyppighet av ekstremvær. Hvordan kan man best mulig sikre infrastruktur og eiendom best mulig på klimaendringene som kommer?

Klimaendringer og ekstreme værhendelser vil ha stor påvirkning for samfunnsfunksjoner som vannforsyning, matsikkerhet og helse – og for klimasensitive sektorer som landbruk, skogbruk og reiseliv. Dette fremkommer i klimapanelets rapport om ekstremvær fra 2011. Klimarelaterte ekstremhendelser er forventet å kunne få store konsekvenser for infrastruktur – bygninger, broer og havneanlegg.

Bygger bro mellom klima og design

Men hva skal man planlegge for – og hvordan planlegges en tilpasning best mulig?

Ifølge DNVs tilnærming ligger nøkkelen i å kombinere klimaforskning og mer tradisjonell risikoanalyse. Hvor mye snø tåler taket? Forskjellen er stor på om snømengden øker jevnt gjennom vinteren eller om alt ramler ned på noen få dager.

Eksempelet er hentet fra DNV-forskerne Kjell Eriksson og Peter Friis-Hansens studie «Riskbased adaption to climate change» fra 2011. Målet for deres forskning er å bygge en bro mellom klimamodeller og designmetoder brukt for infrastruktur. Hvordan må demningen, havneanlegget eller oljeplattformen konstrueres for å tåle et tøffere klima?

Må ta høyde for usikkerhet

Ifølge DNVs tilnærming vil startpunktet måtte være klimaforskningens vurderinger. Så må klimamodellene nedskaleres og spesifiseres til lokalt bruk, før informasjonen kombineres med en detaljert risikoanalyse knyttet til den konkrete problemstillingen man vil belyse. Slik kan bygninger og annen infrastruktur konstrueres på en måte som tåler et mer brutalt klima.

• Hvordan påvirker klimaendringene lokalt, regionalt og globalt?
• Hvordan beskytter man best seg og sine verdier?
• Hvordan håndteres alle usikkerhetene?
• Hvordan utarbeides en best mulig risikoanalyse som tar høyde for levetiden for infrastruktur og konstruksjoner, med en tidshorisont på 20-50-100 år?

Sammenhengen mellom klimaendringer og andre forhold som påvirker risikobildet vil være det avgjørende. Klimatilpasningstiltak vil måtte ta hensyn til usikkerhet forbundet med klimaprognoser, samt usikkerhet fra modellering av påfølgende konsekvenser.

Klimamodeller og prognoser spiller en avgjørende rolle i kunnskapsdannelsen. De gir et vitenskapelig basert bilde av hvordan klimaet kan tenkes å utvikle seg i fremtiden, både globalt og regionalt. Klimamodellene er sentrale fordi de er den viktigste mulighet vi har for å frembringe estimater av fremtidens klima. Men også klimamodellene har begrensinger, blant annet grunnet for lite kunnskap om alle faktorene som påvirker.

Dersom de anvendes ukritisk og tolkes feil, kan det medføre alvorlige og feilaktige beslutninger. Det er derfor avgjørende at ulike ekspertise og kompetanse blir knyttet sammen. Det må bygges bro mellom ulike kunnskapsdomener som klimavitenskap, økonomi, statsvitenskap og tekniske disipliner.