Satellittbilder fra september 2012 viser at et stort areal på Alaska- og Sibirsiden av Polhavet var åpent hav. Sommersmeltingen reduserte arealet av isdekket hav, til under 3,4 millioner kvadratkilometer. Dette er under halvparten av gjennomsnittet i perioden mellom 1979 og 2000.
– Det har aldri vært observert mindre is i Polhavet enn i år, sier polar-oseanograf Lars Henrik Smedsrud ved Bjerknessenteret.
Usikkerhet rundt istykkelse
Polhavet går årlig gjennom en dramatisk syklus. I vinterhalvåret er vanligvis 12 millioner kvadratkilometer hav frosset til is. Åpne områder om sommeren får ofte rundt 1,5 meters istykkelse. Observasjoner viser i liten grad endring av isarealet for den kalde årstiden inne i Polhavet. Den store endringen er hvor mye av isen som smelter i den varme årstiden. Det vi kan måle via satellittbilder er hvor stor andel av arealet som er åpent vann. Det gjenstår fortsatt mye forskning, eksempelvis på hva som har forårsaket endringer i sjøisens tykkelse. De få målingene som finnes fra 1960-tallet tilsier at sjøisen da var ca 3,5 meter tykk. I dag er gjennomsnittlig istykkelse redusert til under 2 meter.
Siste generasjon av klimamodeller er mer samstemte og har større detaljrikdom enn tidligere. Modellene er også mer realistiske ved at de tar høyde for at det finnes fem ulike typer sjøis, der de før kun opererte med én type sjøis. Det er også tatt høyde for at det dannes smeltedammer oppå isen, som øker opptaket av solvarme.
– Vil variere
Målinger forteller at det er Arktis som har raskest økning av overflatetemperatur. Dette skyldes en kombinasjon av varme vinder og varme havstrømmer fra sør. Åpent hav bidrar til økt soloppvarming, som igjen forsterker oppvarmingen. Smedsrud understreker at det fortsatt vil være variasjoner i isdekket i årene fremover.
