I 2018 ble Fjordkraft første norske bedrift til å vinne FNs Klimapris med «Klimanjaro-metoden». Siden da har flere virksomheter tatt metoden i bruk og skapt en grønn dominoeffekt fra vest innen innkjøp i norsk næringsliv.

Mange fylker og byar har auka ambisjonane og satt mål om nullutslepp innan 2030.

Ja, Carl I. Hagen, lat oss rekne på det grøne skiftet! Men då bør det være eit reknestykke som inkluderer kva vi sparer, helseeffektar og kva moglegheiter grøn omstilling kan opne – på lengre sikt enn neste valperiode.

Kanskje kan vi saman imøtekomme kravet frå dei unge, legge planar for å fjerne utslepp, region for region, og oppnå tilnærma fossilfri drift av Noreg innan 2030? Kjære politikarar, no har de sjansen. Dette er ikkje ein test, det er no det gjeld!

Det er på høg tid for Noreg å jakte på grøne moglegheiter i internasjonale marknader – med ambisiøse mål for eksport av nye produkt og tenester.

For aboriginane, urfolket i Australia, er drøymetid eit viktig omgrep. I det siste har det derimot slettes ikkje vore draumetilstandar i landet «Down Under».

Stadig nye fylker og regioner etablerer Klimapartnere-nettverk. Fra oppstart i Agder i 2008, til i dag, har denne måten å jobbe systematisk med klimagassreduksjon og fremme grønn næringsutvikling virkelig skutt fart.

Dei store byane kan være effektive motorar på veg mot nullutsleppsamfunnet – i tett samspel med næringslivet.