Gjennom «Klimanjaro-metoden», utviklet i samarbeid med Klimapartnere, stiller Fjordkraft krav til egne leverandører om klimanøytralitet gjennom tre steg.

Klimapartnere utfordrere sine over 230 partnere i hele Norge om å bli fossilfrie innen 2030. Dette skaper gode resultater. 25 prosent har fjernet sine direkte fossile utslipp og 75 prosent har mål om å oppnå dette innen 2030. Samtidig kommer rundt 70-80 prosent av de reelle utslippene hos de fleste virksomheter fra innkjøp. Dette er utslipp som er mer sammensatte og krever flere ulike tilnærminger og verktøy. Å kunne skape en grønn dominoeffekt gjennom innkjøp hos egne leverandører, er derfor ekstra viktig.

Flere lar seg inspirere

Etter at Fjordkraft gikk i front har flere bedrifter har latt seg inspirere og følger nå i samme fotspor. I 2019 tok Sparebanken Vest over stafettpinnen og innen utgangen av 2020 skal alle bankens leverandører være klimanøytrale gjennom de samme tre stegene.

Norsk Klimastiftelse bruker en lignende tilnærming, men fremfor krav om karbonnøytralitet stiller stiftelsen krav til at alle leverandører skal ha et mål om å bli fossilfri innen 2025 (direkte utslipp.) Nylig kom også den gledelige nyheten om at Storebrand stiller tilsvarende krav om klimanøytralitet innen 2025 til sine leverandører. 2,6 milliarder kroner i innkjøp omfattes av satsingen.

Stadig flere virksomheter varsler nå at de vurderer å gjøre det samme. Den grønne dominoeffekten viser altså betydelig potensial og er i ferd med å bli en innkjøpskraft å regne med.

Interessen for klimaregnskap, klimatiltak og fossilfri målsetninger og karbonøytralitet har økt kraftig de siste årene. Mange henvender seg til oss eller leverandører av klimaregnskapstjenester nettopp fordi de har fått krav på seg fra overnevnte virksomheter. Det er i ferd med å skapes en selvforsterkende interesse for klimaarbeid. Den grønne dominoeffekten setter i større og større grad premisser for norsk næringsliv.

Utfordringer ved karbonnøytralitet

Zero har nå varslet at de vil engasjere seg i videreutviklingen av alternativ til hvordan karbonnøytralitet kan oppnås. De påpeker svakheter ved FNs kvotesystem og hevder at EUs kvotesystem kan ødelegges dersom mange private aktører benytter dette for raskt. Her vil det være viktig å koble sammen eksisterende, seriøse aktører, myndigheter og uavhengige tredjeparter, i eventuelle nye initiativ, for å trygge kvalitetssikringen som ofte har manglet i kvotemarkedene.Et alternativ kan tenkes å være at norske myndigheter kan være med å utvikle og etablere et marked for lokal karbonnøytralitet for å realisere underfinansierte norske prosjekter. For eksempel ved at man oppnår klimanøytralitet ved å kompensere for restutslipp gjennom en karbonavgift, som så kan benyttes for lokal delfinansiering av omlegging av større utslippspunkt for industri og karbonfangst som ved forbrenningsanlegg i regi av BIR og Klemetsrud.