1

Støtt oss
Stillinger
1
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Helene Frihammer
Helene Frihammer
Regiondirektør i NHO Vestland.
Hilde Holdhus
Hilde Holdhus
Leder i Greensight AS. Har jobbet med klima og energi i mange år, de siste årene mye med hydrogenverdikjeder.
Publisert 23. januar 2020
Sist oppdatert 8.4.2022, 14:56
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Fylka har høyrt klima­brøla frå dei unge og «Grønner på»!

Mange fylker og byar har auka ambisjonane og satt mål om nullutslepp innan 2030.

kp_maalkart_omstilling2020
Publisert 23. januar 2020
Sist oppdatert 8.4.2022, 14:56
Artikkelen er mer enn to år gammel
Helene Frihammer
Helene Frihammer
Regiondirektør i NHO Vestland.
Hilde Holdhus
Hilde Holdhus
Leder i Greensight AS. Har jobbet med klima og energi i mange år, de siste årene mye med hydrogenverdikjeder.

Der Noreg har lavt ambisjonsnivå for utsleppsreduksjon (45 prosent), har mange fylker høyrt dei unge, og sett seg heilt nye, ambisiøse mål om nullutslepp innan 2030. Det gjenstår å konkretisere nærmare kva dette betyr for kvart fylke i konkrete handlingsplanar fram mot sommaren.

Under årets toppleiarmøte for Klimapartnere Vestland tyda det på at ein med nullutslepp meinar direkte utslepp frå heile regionen, der ein treng mobilisere alle aktørar for å være med å levere. Fylkesordførar Jon Askeland gjorde det tydeleg at han vil stille seg i front for mål om Nullutslepp Vestland 2030.

Trøndelag, Vestland, Viken, Oslo, Innlandet og Vestfold og Telemark har alle lignande målsetningar, med høgt ambisjonsnivå.

Det er truleg heller ikkje berre store ord, for saman med storbyane har fylka lenge vist vilje og evne til å kutte utslepp og legge hovudet på blokka når dei tøffe avgjerslene skal tas.

Ambisjonar er sjølvsagt ikkje det same som handling, men det å setje høge og tydelege mål mobiliserer, særleg i kombinasjon med klimaregnskap, klimabudsjett og målretta tiltak, med tilhøyrande finansiering. Mellom anna har både Bergen og Oslo fått utteljing for dette, og kunne vise til høvesvis 9,5 prosent og 8,8 prosent nedgang i utsleppa frå 2016 til 2017. (Noregs utslepp har auka med 1,1 prosent sidan 1990). Bylufta er samstundes blitt reinare, kollektivandelen har gått opp og singelbilisme gått ned.

Den konkrete vilja til rask omstilling hjå fylka, har ein for lengst sett igjen i både ambisiøse bussanbod, ferjerevolusjonen, hurtigbåtrevolusjonen, oppbygging av hurtiglading og infrastruktur i hamner, utfasing av fossilt brensel, i rolla som pådrivar for utsleppsfri bygg og anlegg og ikkje minst ved å tiltrekke investeringar til grøne fabrikkar, som datasenteret Lefdal Mine Data Center i Nordfjord eller batteriproduksjon som hos Corvus Energy i Bergen. Ein byrjar også å sjå klare teikn til at grøn verdiskaping og berekraftig optimisme aukar. Det er viktig, for skal ein få til effektiv omstilling, må ein ta ein sterk posisjon innan grøn næringsutvikling både i by og distrikt.

På oppdrag frå Klimapartnere utførte Greensight i 2019 ei kartlegging av klimamål nasjonalt, for fylka og for dei ti største byane (Sjå figur 1). Her såg ein tydeleg at det var storbyane i Noreg som leia an i ambisjonsnivået og systematisk klimaarbeid.

Figur 1: Klimamål nasjonalt, for fylka og 10 største byar 2019. (Kjelde: Klimapartnere)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter eit år med omfattande skulestreikar, klimabrøl, kommunar og regionar som erklærte klimakrise og ikkje minst fylkes- og kommunevalet, har vi gjort ei ny kartlegging ved inngongen til 2020. Det kan verke som om dei unge får stor utteljing for den omfattande innsatsen hjå fylka, for spranget i ambisjonsnivå er stort (sjå figur 2). Høge ambisjonar og nullutslepp innan 2030, som hos Vestland, Innlandet, Trøndelag og Oslo, ser langt på veg ut til å ha blitt ein ny norm! Det legg lista for dei resterande fylka som er i sluttspurten på arbeidet med å utforme nye klimamål for sine geografiske regioner, som Møre og Romsdal, Rogaland, Agder, Nordland og Troms og Finnmark.

Figur 2: Klimamål nasjonalt, for fylka og 10 største byar, status januar 2020. (Kjelde: Klimapartnere)

Skal fylka klare å nå sine høge, geografiske ambisjonar, er ein likevel heilt avhengig av at alle spelar på lag; fylka, kommunar, verksemder, privatpersonar og staten. Heldigvis er mange allereie i front; dei fem største byane og kommunar som Lillehammer, Kinn, Stad, Stord og Bjørnafjorden, har etablert dei same måla og ønsker å dra sin del av lasset og mobiliserer bredt. Klimapartnere utfordrar dessutan alle sine over 200 offentlege og private partnerverksemder frå heile landet om å bli fossilfri innan 2030 og til å bruke si innkjøpsmakt aktivt og strategisk for å skape grøn vekst.

Slik utviklinga ser ut no, vil svært mange fleire bli med på laget i tida som kjem. Det er vel også tvilsamt at dei unge på nokon måte vil stilnast ved inngongen til det nye tiåret, med eit heilt kontinent i flammar. Godt er det, for skal fylka lukkast med nullutsleppsmåla, må det mobiliserast som aldri før!

Lukkast fylka, kan ein kanskje også snarleg få eit meir ambisiøst nasjonalt mål, som er det dei unge eigentleg etterspør. Nullutslepps-Norge innan 2035, for eksempel?

ANNONSE
Bluesky

Les også

Et panel av internasjonale delegater sitter ved et konferansebord under en skjerm som viser "Thematic Session 2: The Energy Transition", med vindturbiner i bakgrunnen.

Ti år etter Paris: Klimamålene glipper, men mulighetene vokser

Klimatoppmøtet i Brasil trenger ikke nye avtaler, men en raskere gjennomføring av de avtalene vi allerede er blitt enige om, skriver Sverre Alvik i DNV.

11. november 2025
Les mer
En historisk, rund mursteinsbygning med buede vinduer, flankert av en løvestatue på en steintrapp; et flagg vaier på toppen av bygningen.

På tide å droppe målet om klimanøytralitet

Det vil bli dyrt, klimaeffekten er usikker og pengene kan brukes smartere. Stortingets mål om at Norge skal være klimanøytralt fra 2030, bør avskaffes, skriver Zero-leder Stig Schjølset.

30. oktober 2025
Les mer
En mann i dress og slips står utendørs til venstre, og en kvinne i lyseblå blazer står innendørs til høyre. Begge smiler til kameraet.

Hva koster det å nå klimamålet for 2035?

Hva er den samfunnsøkonomiske kostnaden av å nå Norges klimamål for 2035? Tre professorer ved Handelshøyskolen NMBU tar for seg debatten om kostnadene ved klimapolitikken.

10. oktober 2025
Les mer
To tjenestemenn taler på podier med en skjerm bak seg som viser "2040 EU Climate target: En vei til velstand, konkurranseevne og klimanøytralitet innen 2050" på et arrangement i regi av Europakommisjonen.

Begrenset handlingsrom for Norge

Om EU får et lavere klimamål enn Norge, kan regjeringen havne i en kinkig situasjon. Vi spør professor Elin Lerum Boasson hva det innebærer.

10. oktober 2025
Les mer
ANNONSE