Grøne fabrikkar

Det
er ingen tvil om at elbilrevolusjonen i Noreg førebels er unik.
Ingen andre land kan vise til 50 prosent
andel elektriske bilar av nybilsalet. Rekorden frå Hordaland i
september, der 72 prosent
av
nybilsalet var ladbare modellar, står truleg for snarleg fall når
Tesla sin model 3 no gjer sitt inntog utover våren.

Kunne
det likevel vært mogleg å utnytte denne unike posisjonen betre?
Kunne ein stilt strengare krav til leverandørane når det gjeld høve
for utvinning av kobolt, som fredsprisvinnar Denis Mukwege utfordra om,
eller krav til lågare klimafotavtrykk ved produksjon? Kunne fleire
av delane til bilane og tungtransport i større grad vore produsert
og sett saman i Noreg, basert på norsk, grøn vasskraft?

Det
er vanskeleg å kome på andre stadar i verda der ein i store
periodar har overskotskraft, store mengder tilgjengeleg reint vatn og
kort vassveg til ein internasjonal marknad.
Kan
ein hente ut meir potensial i kraftbygdene våre som grøne fabrikkar
for produksjon av eit stort spekter av varer med lavt karbonavtrykk,
i tillegg til aluminium og grøn datalagring?

Store hydrogenmoglegheiter

På
same tid er store dører i ferd med å opne seg for hydrogen verda
over, både når det gjeld energisektoren, transportsektoren og
industri.

I
USA, og særleg California,
er det god driv, med Nikola
Motor Company i spissen, i godt samarbeid med blant anna det norske
hydrogenselskapet NEL. Her er målet
20 000 bilar innan 2020, med 100 tilhøyrande fyllestasjonar. Innan
2025 skal 150 tyngre hydrogenkøyretøy også være på vegen.

I
Japan, Sør-Korea, Australia og fleire land i Europa er det også
store hydrogensatsingar på gong. I Noreg har ein for lengst
identifisert moglegheita til å bytte bruk av kol med grøn hydrogen
i fleire prosessindustriar, som titanproduksjon ved Tizir
i Tyssedal. Fyrste hydrogenferje er under utvikling,
og selskapet Greenstat har fleire spanande hydrogensatsingar på
gong.

Den nasjonale hydrogenstrategien som utformast i desse dagar, er det særs viktig at evnar å være langsiktig med stabile rammer, slik at fleire norske selskap lettare kan satse internasjonalt.

Nullutsleppsattraksjon

Reisa
mot eit nullutsleppssamfunn kan samstundes kunne gjerast til ein
attraksjon i seg sjølv. For mange tilreisande er det framleis
eksotisk at Noreg drivast på vasskraft, at ein kan leige elbil,
køyre elektrisk ferje eller ta ein tur med «Future of the Fjords»,
det heilelektriske turistskipet i Nærøyfjorden.

Innan
2026 skal dessutan UNESCO-fjordane stengast for utslepp,
kollektivtransporten vil nærast være fossilfri og mange nye
maritime løysingar, for både elektriske småbåtar, fiskebåtar og
«ribbåtar»,
vil være på plass. Om ein ønsker å sette Noreg på kartet som ein
grøn reisedestinasjon, vil det være viktig å vidareutvikle
heilskaplege grøne opplevingar, klimavennleg lokalprodusert mat og
ikkje minst redusere bruken av plast drastisk. Det blir også
spanande å følgje måla til Avinor om at alle innanlandsfly skal
elektrifiserast innan 2040.
Dei
fyrste kommersielle elektriske småflya er allereie i bestilling til
Vestlandet!

Knapp tid!

Enn
så lenge er Noreg i ein unik posisjon med eit kraftsystem basert på
fornybar kraft og med rask omlegging av transportsektoren, men tida
er knapp i ein tøff internasjonal konkurranse. Mange aktørar er i
rørsle og det er på høg tid å byrja å
ta
plass i ein marknad utanfor landet sine grenser, anten det er innan
maritime løysingar, produksjon av varer med lågt klimafotavtrykk,
hydrogen, grøn turisme eller andre områder. Årets
Vestlandskonferanse
er så absolutt på sporet!

Uavhengig
av kva internasjonale prosjekt ein ønsker å løfte og kva
eksportmål for grøne produkt og tenester ein set, er det liten tvil
om at det vil krevje godt samarbeid mellom ei rekke aktørar. Tida er
også meir enn overmoden for å aktivisere dei 15 veikarta for grøn
konkurransekraft, som blei utarbeidd av sittande regjering for nokre
år sidan og som no tas vidare gjennom ei utredning
for tempoet i det grøne skiftet. Både internasjonale ambisjonar og
tiltak må uansett styrkast kraftig for å vinne nye arbeidsplassar
og inntekter. Tida er komen for å handle lokalt og selje globalt!

USAs fravær svekker ambisjoner – men gir også muligheter