1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder for klimaportalen tilnull. Programleder i podkasten til Energi og Klima. Journalist. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no
Publisert 30. januar 2020
Sist oppdatert 30.1.2020, 10:38
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

– 2030 er en «port­pas­se­ring» mot 2050

Enova-sjef Nils Kristian Nakstad advarer mot at klimapolitikken blir preget av små forbedringer, mens det som trengs er store og fundamentale skift.

Nakstad

– Hastverk brukt feil, kan føre til at vi når 2030-målet, men bommer på 2050-målet, advarer Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

Publisert 30. januar 2020
Sist oppdatert 30.1.2020, 10:38
Artikkelen er mer enn to år gammel
Kirsten Å. Øystese
Kirsten Å. Øystese
Prosjektleder for klimaportalen tilnull. Programleder i podkasten til Energi og Klima. Journalist. Kontakt: kirsten.oystese@klimastiftelsen.no

Under overskriften «Ti avgjørende år» kom Nils Kristian Nakstad med en advarsel under årets Enovakonferanse: «Hastverk brukt feil, kan føre til at vi når 2030-målet, men bommer på 2050-målet.» Enova-sjefens hovedpoeng er at vi trenger fundamentale endringer – det er ikke nok med små utslippsreduksjoner her og der.

Norge nådde ikke klimamålene for 2020. Nå er det 2030-målene som gjelder. Vi har forpliktet oss til å kutte utslippene med 40 prosent.

Med den svært beskjedne nedgangen vi har hatt i klimagassutslippene de siste tre årene, så vil vi trenge et helt annet tempo for å få dette til.

Det komprimerte budskapet til Nakstad er: Ja, vi har det travelt. Men vi må ikke rase av gårde med de gale løsningene som er tilstrekkelig for å nå 2030-målene, men som ikke er nok eller som i verste fall hindrer oss i å nå 2050-målene.

Industri og transport

Dette er et budskap som særlig er rettet mot industrien og transportsektoren.

Siden 1990 har klimagassutslippene i fastlandsindustrien falt med nesten 40 prosent. Mer effektive produksjonsprosesser er en del av forklaringen, men det skyldes også strukturelle endringer. Utslippene falt fra 1990 til 2009, men de siste ti årene har det omtrent ikke vært forbedringer.

Nakstads viktige poeng handler om at de neste skrittene vi skal ta i industrien må være store og varige. Vi skal ikke forbedre fossile verdikjeder. De fossile verdikjedene må gjøres fossilfrie. Vi skal med andre ord ikke bruke litt mindre kull som reduksjonsmiddel i smelteverk. Vi må bruke noe annet enn kull.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LNG kan maksimalt være en bro

Det samme gjelder for transportsektoren.

– LNG er et godt eksempel. Hvis LNG kan fungere som en bro som gjør at vi raskere konverterer til for eksempel hydrogen, så kan LNG være bra. Men LNG er i beste fall litt bedre enn olje. Det er ikke en endelig løsning i et lavutslippssamfunn som skal være så godt som fri for menneskeskapte klimagassutslipp, forklarer Nakstad.

Derfor kaller han 2030 for en «portpassering» som må passeres på vei mot 2050.

– Vi opplever nå et fantastisk engasjement, en mobilisering og en utålmodighet. Det er viktig at mitt budskap ikke oppfattes som at det ikke haster. Tvert imot. Men vi må bruke hastverket og engasjementet rett. Reduserer vi utslippene med 40 prosent uten å få til fundamentale og varige skift fra fossile til fossilfrie verdikjeder, så er det stor fare for at utslippene dras opp igjen med økt vekst, sier Nakstad.

Våre støttespillere

Han ønsker at næringslivet ikke bruker det neste tiåret til å peile inn mot 2030-målene, men gå rett på de store skiftene som trengs for å varig kvitte oss med fossil energi.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Fem voksne mennesker, tre kvinner foran og to bak, står smilende sammen i et rom med rosa vegger og en åpen tredør.

Da Stortinget tok livet av klimamålet 

Så dette er hvordan et klimamål dør: Til stående applaus. Hva i alle dager har skjedd med norsk miljøbevegelse, spør Mathias Fischer i Initiativ Vest.

9. desember 2025
Les mer
En moderne industribygning med flere lasteramper og to høye skorsteiner som sender ut hvit røyk under en overskyet himmel.

Derfor bør CO2 fanges fra avfallsforbrenning

Flere norske byer bør gjøre som Oslo nå gjør på Klemetsrud. Deriblant Trondheim, der hvert fjerde tonn med fossilt CO₂ stammer fra avfallsforbrenning, skriver fire Sintef-medarbeidere.

26. november 2025
Les mer
En eldre mann med briller og grått hår smiler mens han snakker til pressen, med flere fargede mikrofoner synlige foran seg.

Statsbudsjettet: De viktigste klimasakene

Norge sliter med utslippskuttene i klimaavtalen med EU – gapet øker, viser forslaget til statsbudsjett. Les oversiktssak om budsjettnyhetene på klima- og energifeltet.

15. oktober 2025
Les mer
En gruppe arbeidere iført varselvester, hjelmer og vernebriller står sammen på et industriområde.

Climate Action Tracker: Norges 2035-mål i tråd med 1,5 °C, men olje og gass må fases ut

Forskere har evaluert klimamålet for 2035 som Norge har sendt inn til FN. De mener målet er i tråd med å begrense global oppvarming til 1,5 °C, men finner også mye å sette fingeren på.

12. september 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026