Den afrikanske forhandlingslederen, Tosi Mpanu, gikk torsdag langt i å kreve en ny global  og juridisk forpliktende klimaavtale, som skal dekke alle de de store utslippslandene, inkludert Kina. Forutsetningen for en slik avtale mener han, er at rike land forplikter seg til en ny periode under Kyoto-protokollen.

– Vi må konsentrere oss om to hovedmål, sa Mpanu under en pressekonferanse torsdag.

– Det første er å få på plass en ny forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen. Det andre er å få på plass Det grønne klimafondet sa han.

Forhandlingene her i Durban er inne i sitt siste og mest intensive døgn. Miljøvernministere fra hele verden, og statsledere fra hele Afrika, har ankommet. Selv om forhandlingene kan virke fastlåst, er alle dører fortsatt åpne og det er vanskelig å se hva som vil bli utfallet. Sentrum for konflikten er tautrekkingen om Kyoto og en ny global klimaavtale som også skal dekke store land i Sør som Kina, India og Brasil. På pressekonferansen torsdag gikk Mpanu, som leder en forhandlingsgruppe bestående av 54 afrikanske land, langt i å kreve begge deler.

– Kyoto-avtalen dekker ikke nok utslippskutt og for oss i Afrika er det viktig å få til en avtale som dekker et stort antall land, sa Mpanu.

– Men det er viktig å beholde de sterke reglene som fines i Kyoto, slik at vi kan bruke disse reglene seinere på det andre sporet, sa han, med klar henvisning til forhandlingene i det såkalte konvensjonssporet der landene diskuterer den nye avtalen som skal gjelde alle land. Kina har sagt seg villig til å forplikte seg til en slik, juridisk forpliktende avtale innen 2020, mens EU mener den nye avtalen må på plass allerede i 2015.

Norges posisjon er i utgangspunktet den samme som EUs, men forhandlingsleder Henrik Harbo fortalte meg onsdag at Norge er fleksibel på dette punktet og at det er viktigere for Norge å finne fram til et resultat alle kan enes om. For Afrikagruppen er det tydelig hva som bør komme først.

– Vi ønsker sterke og oversiktlige regler som opprettholder konvensjonens krav om felles, men differensiert ansvar. Men vi må sikre en ny Kyoto-periode. Det må på plass først, så kan vi gå videre med det andre sporet etter hvert, sa han og kritiserte de landene som ikke vil forplikte seg til en ny Kyoto-periode.

– Kyoto-protokollen forplikter egentlig landene til å gå videre med nye forpliktelsesperioder etter at den første er fullført. Det er derfor overraskende at eksempelvis et land som Japan, et land vi beundrer og ser opp til, et land med en sterk æreskultur, ikke vil ære disse løftene de har gitt, sa Mpanu.