Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson har rett i at det samlet er lite som skiller de rødgrønne fra de borgerlige når det kommer til klima- og miljøpolitikken. Men på ett viktig punkt ligger det an til en viktig kursendring om vi får et regjeringsskifte, og det gjelder muligheten for en mer bærekraftig forvaltning av Oljefondet. Skal man tolke signaler som er kommet i det siste, kan Oljefondet etter noen år med borgerlig regjering ha blitt en av verdens største investorer i grønn energi.

Når jeg snakker om bærekraftig forvaltning av Oljefondet, er det egentlig to atskilte spørsmål det dreier seg om. Det ene er hvorvidt en andel av oljeformuen bør settes av til investeringer i realkapital, dvs infrastrukturaktiva, knyttet til produksjon og overføring av fornybar eller annen lavkarbonenergi. Det andre er hvorvidt Oljefondet bør få føringer fra sine eiere om å redusere investeringene i det som oppfattes som ikke-bærekraftige virksomheter, slik Norges Bank allerede har gjort ved å trekke seg ut av 23 bedrifter som produserer palmeolje. Med samme argumentasjon som for palmeolje kan det stilles spørsmål ved at Oljefondet investerer tungt i selskaper som driver utvinning av kull og tjæresand, ikke minst fordi det er dokumentert at ledelsen i disse selskapene i USA bruker millioner av dollar på lobbyvirksomhet for å stanse president Obamas forslag om strengere miljøreguleringer.

En rekke miljø- og utviklingsorganisasjoner har de siste årene fremmet forslag om å øremerke deler av Oljefondet til grønne investeringer. I juni i år la jeg frem en skisse på et frokostmøte i regi av Civita, der Høyres Nikolai Astrup, Fremskrittspartiets Ketil Solvik-Olsen og Venstres Rebekka Borsch deltok i debatten. Forslaget går kort ut på at 5 prosent av Oljefondet innen 2020 skal være investert i ren energi, den samme rammen som i dag gjelder for fast eiendom. Etter hvert som man høster erfaring og markedet vokser, dobles rammen til 10 prosent. Avkastningskravet for grønne investeringer bør være det samme som for Oljefondet for øvrig, dvs. en gjennomsnittlig årlig realavkastning på vel 3 prosent.

Når det gjelder forvaltningen, ville jeg anbefalt å ta etablere et «NorEnergyFund» med utgangspunkt i dagens Norfund tilført de nødvendige ressurser slik at fondet kan utvide sin kapasitet og sitt geografiske nedslagsfelt. Dersom fondet skal kunne gjøre en forskjell tror jeg det er viktig at det gis fullmakt og kompetanse til å tilby kombinasjoner av egenkapital og lån med ulik avkastnings-, rente- og risikoprofil. Men det er bare en av flere mulige modeller, en annen kan være en passiv modell der Norges Bank setter ut mandater til ulike forvaltningsmiljøer innen grønn energi.