EAT: Matsystemets Davos

Mat, helse og klima: Gunhild Stordalen har som ambisjon å få gjort noe med et system som må repareres. (Foto: Johan Lygrell)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Stockholm: EAT-konferansen er to dager med presentasjoner og foredrag som belyser det globale matsystemet fra ulike kanter. Begrepet matsystemet – the food system – inkluderer alle aspekter knyttet til mat; landbruk, fiske, industri, forbruk, helse, ernæring, miljø, handel, politikk. Matsystemet er en ytterst kompleks affære og rollen som koblingsboks er EATs fremste funksjon. Skal man få gjort noe med alt som ikke er i orden, ja så må man se ting i sammenheng.
EAT trekker til seg toppfolk fra hele verden. Verdensbankens toppsjef Kristalina Georgieva ledet for eksempel det avsluttende panelet, mens FNs tidligere klimasjef Christiana Figueres holdt et av de innledende innleggene. Det er teknologer, eksperter og mektige byråkrater som snakker, mens norske og svenske tronarvinger kaster litt rojal glans over det hele. Det likner på World Economic Forums Davos-møte. Det er en elite som samles, men det er også plass til en bonde fra India og en ung gründer fra Bangladesh.
Systemet må repareres
Det er nødt til å skje store endringer de kommende tiårene hvis matsystemet, i en periode med tiltakende klimaendringer, skal kunne levere tilstrekkelig og sunn mat til en voksende befolkning innenfor rammene klodens produksjonsevne setter.
Koblingen mellom matsystemet og andre utfordringer er slående. For eksempel viste professor Johan Rockstrøm, en av frontfigurene i EAT, hvordan klimascenarioer som inkluderer et «reparert» matsystem gjør det mye enklere å unngå farlige klimaendringer enn hvis vi fortsetter som nå. Dette handler om bruk av landarealer og om utslippene knyttet til husdyrholdet. Klima og mat er med andre ord to sider av samme sak.
Vi vet mye om hva som må gjøres. I vår del av verden handler det om å gå i retning av et mer plantebasert kosthold. Ifølge et scenario fra World Resources Institute det vises til i en ny rapport fra World Business Council for Sustainable Development kan forbruksendringer i tråd med helseanbefalinger hos de to milliarder av oss som spiser mest kjøtt og melkeprodukter frigjøre et areal på to ganger India, ved at det trengs mindre fôr til husdyr.
Dyster beskrivelse
Ved siden av energiomstillingen er matsystemet den delen av den globale økonomien hvor det av hensyn til klima og bærekraft er mest påkrevet med store endringer. Men sammenliknet med matsystemet fremstår overgang til nullutslipp i energisektoren som en ganske enkel og likefrem operasjon.