Desinformasjon spiller på eksisterende politiske skillelinjer, og bidrar til å forsterke konflikter og øke samfunnsspenningene. Hvordan skal vi fremover sikre en felles demokratisk debatt når fakta er under angrep?

Desinformasjon truer demokratiet, gjennom å undergrave folks tillit til politikere, eksperter og institusjoner, og gjennom å splitte folk i grupper som velger og dyrker sin egen «sannhet».

Internasjonal forskning viser at vaksiner, Covid-19 og klimaendringer står på toppen av listen over saker som er svært utsatt for desinformasjon og feilinformasjon (Samuelsen 2025).

Demokratisk debatt og sannhet

Det er legitimt at folk har ulike meninger om klimatiltak, hjemmefødsler eller smittevern. Kritikk og gransking av vedtatte sannheter bringer verden framover, og særlig omstridte tema må vi tåle debatt om, det trenger demokratiet.

En reell debatt om klima eller helse er et demokratisk gode som skal danne grunnlag for at politikerne tar beslutninger folk kan være enige i. Men når falsk informasjon bevisst eller ubevisst brukes i debatten, blir det vanskeligere å finne sammen om hvordan vi skal håndtere store utfordringer.

Ifølge World Economic Forum er feilinformasjon og desinformasjon den største risikoen verden står overfor i dag og en av de største i et tiårsperspektiv, mye grunnet fremveksten av tilgjengelig kunstig intelligens: Sannheten kommer under press i demokratier med økende polarisering, og det kan gi autoritære ledere større mulighet til å selv definere sannheten. Kunstig intelligens gjør det mulig å generere og spre feil- og desinformasjon i større omfang enn tidligere, ifølge Medietilsynet.

En rapport fra Analyse & Tall på vegne av Bellona viser at kommentarfeltene i sosiale medier og i norske aviser flommer over av en rekke varianter av klimamyter i form av ytringer som strider mot vitenskapelig konsensus om klimaendringer og behovet for klimatiltak: Når klima diskuteres i kommentarfeltene til norske politikere og mediers Facebook-sider i perioden 1. januar 2020–1. juni 2024, inneholder 43 prosent av kommentarene klimamyter.

Videre viser forskning på tvers av 12 land at respondenter som utsettes for desinformasjon, har mindre tiltro til klimaforskning, redusert ønske om å gjennomføre klimatiltak, redusert evne til å avdekke desinformasjon og mindre interesse for miljøvennlig adferd. En studie fra USA, Storbritannia og Australia viser at om lag en tredjedel av de spurte mener at myndighetene tilbakeholder informasjon om vindkraft, at myndigheter og forskere manipulerer fakta og at myndighetene og bransjen har hemmelige avtaler.

Desinformasjon og nasjonal sikkerhet

Et spørsmål man bør se nærmere på, er om det i flommen av feilinformasjon også finnes desinformasjon; altså bevisst manipulerende informasjon. Justis- og beredskapsdepartementet advarte i 2022 mot informasjonspåvirkning fra fremmede stater som kan ha innvirkning på politiske beslutninger, meningsdannelse og ordskiftet i Norge.

Da regjeringen 8. mai i år la frem en nasjonal sikkerhetsstrategi, var kampen mot desinformasjon en viktig del av strategien, for å beskytte demokratiet, rettsstaten og det offentlige ordskiftet. Når regjeringen snart skal legge frem en strategi for å styrke motstandsdyktigheten mot desinformasjon, bør derfor desinformasjon som trussel mot klima- og energiomstillingen stå på dagsordenen.

Motstandsdyktighet mot feil- og desinformasjon

Faktasjekking i etterkant er nyttig, men ny forskning viser at å forebygge før desinformasjonen kommer, treffer bedre og har langt større effekt enn å korrigere i etterkant.

Det handler om å «vaksinere» befolkningen mot manipulativ retorikk og kjente desinformasjonsteknikker. Riktig informasjon kombinert med forklaring av teknikken bak feilinformasjonen viser seg å være effektiv i å nøytralisere feilinformasjonen og øke den oppfattede enigheten. Akkurat som ved medisinske vaksiner har vi allerede antistoffet mot sykdommen desinformasjon i oss, og blir mer motstandsdyktige.

Meslinger eller Covid-19 kan slås tilbake når mange nok tar vaksine. Skal vi få en demokratisk og faktabasert debatt om klimaendringer, energiomstilling og fornybar energi, så trenger vi altså det som i faglitteraturen kalles «prebunking» – en vaksine mot desinformasjon – og mange nok må delta.

Her må næringslivet generelt, og vi som jobber med fornybar energi spesielt, kjenne vår besøkelsestid. Hvordan kan vi bidra ytterligere til at energi- og klimadebatten preges av fakta og et sunt debattklima? Desinformasjon er en trussel mot demokratiet vårt og den høye tilliten mellom oss som kjennetegner Norge. Det er på tide vi tar vaksinen.

Kilder:

Samuelsen, R. J. (2025). Demokratiske dilemmaer i møte med informasjonspåvirkning – En studie av redaktørstyrte medier og sikkerhetsmyndigheters forståelse og håndtering av desinformasjon. Avhandling, OsloMet.

World Economic Forum 2024. Global Risks Report, s. 18.

Medietilsynet 2024. Kritisk medieforståelse. Hva er desinformasjon? Lesedato 13. mai 2025.

Analyse og tall 2025. Klimamyter i sosiale medier. En kartlegging av Facebook og Twitter/X i perioden 2020-2024, s. 10.

Spampatti, T., Hahnel, U. J., Trutnevyte, E., & Brosch, T. (2024). Psychological inoculation strategies to fight climate disinformation across 12 countries. Nature Human Behaviour, 8(2), 380-398.

Winter, K., Hornsey, M.J., Pummerer, L., & Sassenberg, K. (2024): Public agreement with misinformation about wind farms. Nat Commun 15, 8888 (2024).

Justis- og beredskapsdepartementet 2022. Nasjonal kontroll og digital motstandskraft for å ivareta nasjonal sikkerhet. Meld.St. 9. (2022-2023), s. 8.

Roozenbeek, J., & Van Der Linden, S. (2022). How to combat health misinformation: a psychological approach. American journal of health promotion, 36(3), 569-575.

Cook, J., Lewandowsky, S., & Ecker, U. K. (2017). Neutralizing misinformation through inoculation: Exposing misleading argumentation techniques reduces their influence. PloS one, 12(5), e0175799.

Vivion, M., Anassour Laouan Sidi, E., Betsch, C., Dionne, M., Dubé, E., Driedger, S. M., … & Canadian Immunization Research Network (CIRN). (2022). Prebunking messaging to inoculate against COVID-19 vaccine misinformation: an effective strategy for public health. Journal of Communication in Healthcare, 15(3), 232-242.