Sommeren 2025 stilte vi igjen nordmenn spørsmål om hvor alvorlig de mener klimatrusselen er – generelt sett og personlig. Nordmenns svar på disse spørsmålene ble også rapportert i 2023 og 2021. I 2021 var media fylt av saker om flomkatastrofen i Tyskland, og sommeren 2023 handlet sakene om hetebølger. Merk at ekstremværet i begge disse tilfellene traff etterat respondentene hadde svart på spørreundersøkelsen.

Sommeren 2025 ble nok en sommer fylt av varmerekorder, både i Norge og ved flere populære feriedestinasjoner. Denne gangen var spørreundersøkelsen i felt fra 12. juni til 10. juli.

Alle respondentene ble bedt om å svare på to spørsmål:
1) Hvor alvorlig trussel er klimaendringene samlet sett?
2) Hvor alvorlig trussel er klimaendringene for deg personlig?

Begge spørsmålene kunne besvares med de følgende svaralternativene:
Svært alvorligAlvorligNoe alvorligLite alvorligIkke en trussel

Disse svaralternativene har i det følgende blitt kombinert til tre kategorier:
Svært alvorlig eller alvorligNoe eller lite alvorligIkke en trussel

3424 personer svarte på spørsmålet om klimaendringer som generell trussel og 3436 på spørsmålet om klimaendringer som personlig trussel. Alle tall er rundet til nærmeste hele.

Denne grafen viser at nordmenn opplever en viss distanse til alvorlige klimakonsekvenser. Langt flere mener at klimaendringene er en alvorlig eller svært alvorlig trussel samlet sett (65 prosent) enn for dem personlig (26 prosent).

Om vi ser på de opprinnelige svaralternativene, finner vi at 32 prosent ser klimaendringene som en svært alvorlig trussel samlet sett, mens kun 7 prosent ser klimaendringen som en svært alvorlig personlig trussel. Mens 4 prosent svarer at klimaendringene ‘ikke er en trussel’ samlet sett, svarer tre ganger så mange (12 prosent) at klimaendringene ikke er en personlig trussel. Disse funnene fra 2025 er svært like resultatene fra 2023. Imidlertid svarte langt færre at de ser klimaendringene som en alvorlig eller svært alvorlig personlig trussel i 2025 (26 prosent) og 2023 (29 prosent), sammenlignet med i 2021 (36 prosent).

Denne grafen fokuserer kun på spørsmålet om klimaendringer som personlig trussel. Her ser vi tydelige forskjeller mellom aldersgruppene. De yngre aldersgruppene, som vil oppleve stadig mer alvorlige konsekvenser av klimaendringene i sin levetid, ser også i større grad klimaendringene som en personlig trussel.

Det er videre tydelige forskjeller i spørsmålet om personlig trussel mellom velgerne til de ulike politiske partiene. Partitilhørighet er basert på spørsmålet «Hvilket parti ville du ha stemt på dersom det var stortingsvalg i morgen?», stilt sommeren 2025. Majoriteten av velgerne til MDG ser klimaendringene som en alvorlig personlig trussel (61 prosent). Det gjør også et knapt flertall av velgerne til SV (51 prosent).

Uavhengig av partitilhørighet er det få som mener at klimaendringene ikke er en personlig trussel i det hele tatt.For de fleste partiene er det godt under 10 prosent av velgerne som svarer dette, men Frp (26 prosent) og KrF (15 prosent) skiller seg ut.

Metode- og bakgrunnsinformasjon

Denne saken bruker data fra Norsk medborgerpanel, Runde 33. Norsk medborgerpanel er en forskningsdrevet spørreundersøkelse om innbyggere i Norge sine meninger og holdninger. Panelet koordineres av KODEM, og resultatene blir brukt av forskere fra flere norske og utenlandske institusjoner.

Medborgerpanelet blir utelukkende benyttet til forskningsformål. Deltakerne er tilfeldig trukket fra innbyggerne i Norge, og blir to til tre ganger i året invitert til å si sin mening i spørsmål om norsk samfunn og politikk.

Medborgerpanelet blir driftet av Digital samfunnsvitenskapelig kjernefasilitet (DIGSSCORE) ved Institutt for politikk og forvaltning, Universitetet i Bergen, og er finansiert av Norges forskningsråd. Datainnsamlingen blir implementert av Ideas2Evidence, og datasettene distribuert av Sikt og UiB.

Ivarsflaten, E., Bergh, J., Dokken, T., Nordø, Å., Andersen, G., Finseraas, H., Stein, J. (2025). Norsk Medborgerpanel Runde 33 (juni-juli 2025) [Datasett], v101. Data tilgjengelig fra DIGSSCORE, UiB.

I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se informasjon om vekting i Norsk medborgerpanel.