Er klimaendringene en trussel?
De fleste nordmenn mener klimaendringene er en alvorlig trussel – generelt sett. Men langt færre ser klimaendringene som en personlig trussel – og andelen er gått ned siden 2021, særlig blant unge.
Flere hus ble tatt av et skred i et boligområde i Bagn i Valdres 9. august 2023. Ekstremværet «Hans» førte til flere skred og stor vannføring i elver og vassdrag. (Foto: Cornelius Poppe / NTB)
Klimaendringene er et globalt og kollektivt problem som for mange kan oppfattes fjernt og abstrakt. En høy opplevd distanse til klimaendringene kan være et hinder for støtte til klimapolitikk og klimatiltak. I mai og juni 2023 spurte vi nordmenn om hvor alvorlig de mener klimatrusselen er – generelt sett og personlig. Resultatene viser at de fleste (66 prosent) mener klimaendringene er en alvorlig eller svært alvorlig trussel samlet sett, mens langt færre (29 prosent) ser klimaendringene som en personlig trussel. Videre svarer færre at de ser klimaendringene som en alvorlig eller svært alvorlig personlig trussel i 2023 (29 prosent) enn i 2021 (36 prosent). Reduksjonen er størst i den yngste aldersgruppen.
I mai og juni 2023 stilte vi igjen nordmenn spørsmål om hvor alvorlig de mener klimatrusselen er – generelt sett og personlig. Sist vi stilte disse spørsmålene var sommeren 2021. I 2021 var mediene fylt av saker om flomkatastrofen i Tyskland. Sommeren 2023 har sakene handlet om hetebølger. I begynnelsen av august ble Norge rammet av ekstremværet «Hans» med store nedbørsmengder, flom og ras. Merk at ekstremværet i disse tilfellene traff etter at respondentene hadde svart på spørreundersøkelsen.
Respondentene svarte på to spørsmål:
1) Hvor alvorlig trussel er klimaendringene samlet sett?
2) Hvor alvorlig trussel er klimaendringene for deg personlig?
Begge spørsmålene kunne besvares med de følgende svaralternativene:
Svært alvorlig
Alvorlig
Noe alvorlig
Lite alvorlig
Ikke en trussel
Disse svaralternativene har i det følgende blitt kombinert til tre kategorier: Svært alvorlig/alvorlig, Noe/lite alvorlig og Ikke en trussel.
De samme respondentene ble bedt om å svare på begge spørsmålene, og omtrent 2000 personer svarte. Svaralternativene er rundet til nærmeste hele tall.
Denne grafen viser at nordmenn opplever en viss distanse til alvorlige klimakonsekvenser. Langt flere mener at klimaendringene er en alvorlig eller svært alvorlig trussel samlet sett (66 prosent) enn for dem personlig (29 prosent). Om vi ser på de opprinnelige svaralternativene, finner vi at 31 prosent ser klimaendringene som en svært alvorlig trussel samlet sett, men kun 7 prosent ser klimaendringene som en svært alvorlig personlig trussel. Mens 4 prosent svarer at klimaendringene ‘ikke er en trussel’ samlet sett, svarer omtrent tre ganger så mange (11 prosent) at klimaendringene ikke er en personlig trussel.
Færre svarer at de ser klimaendringene som en alvorlig eller svært alvorlig personlig trussel i 2023 (29 prosent) sammenlignet med i 2021 (36 prosent).
Denne grafen fokuserer på klimaendringene som personlig trussel. Det var en tydelig forskjell mellom aldersgruppene i 2021. Den forskjellen er nå nesten borte. Mens resultatene er ganske like i 2021 og 2023 for de to eldste aldersgruppene, rapporterer nå færre i den yngste aldersgruppen (født 1990 eller senere) at de ser klimaendringene som en svært alvorlig eller alvorlig personlig trussel.
Folk mener: Holdninger til klimaspørsmål
Se alle sakene: Nordmenns holdninger til utvalgte klimaspørsmål.
Artiklene er skrevet av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen. Data er hentet fra Norsk medborgerpanel, en internettbasert undersøkelse om nordmenns holdninger til viktige samfunnstema. Panelet drives av samfunnsforskere ved Universitetet i Bergen og NORCE.
Metode- og bakgrunnsinformasjon
Det nøyaktige nivået på prosentandelene er ikke det viktigste, da dette kan påvirkes av spørsmålsformulering, svaralternativer og feilmarginer i estimatene (konfidensintervaller). Det viktige er overordnede trender og forskjeller mellom grupper.
I analysene er det brukt vekting. Dette er gjort for å bedre representere befolkningen. Vektene er basert på demografiske variabler (alder, kjønn og geografi) og utdanningsnivå. Se medborgernotatene for mer informasjon.
Ivarsflaten, E. et.al [2023]. Norsk medborgerpanel, Runde 27. Data samla av ideas2evidence for Norsk medborgerpanel, Universitetet i Bergen.
Norsk medborgerpanel er finansiert av Universitetet i Bergen og Trond Mohn Stiftelse. Data er produsert av Universitetet i Bergen, gjort tilgjengelig av ideas2evidence og distribuert av NSD.
Hverken UiB eller NSD er ansvarlige for analysene og tolkningene av data som er gjort her.