Vi kjenner alle bakteppet: Norge styrer mot kraftunderskudd mot slutten av dette tiåret. Samtidig bremser utbyggingen av fornybar kraft opp. NVE forventer at det vil bli bygget lite vind på land før 2030, og det kommer stadig meldinger om nye utsettelser og kostnadsøkninger for havvindsatsingen.

Energieffektivisering er jokeren som raskt og konfliktfritt kan bidra konkret til å løse kraftkrisen, og samtidig bidra til at vi når våre klimamål. Energieffektivisering kan gi en rask effekt fordi dette ikke er avhengig av konsesjonsprosesser, utbygging av nett eller teknologiutvikling. Derfor anbefaler energikommisjonen å prioritere nettopp energieffektivisering.

Men samtidig som utbyggingen av kraft stanser opp, ser alle at energieffektiviseringen går altfor sakte. Det gjøres for lite, det skjer for lite, og det ligger ikke planer på bordet som vil endre det i tide.

Kan handlingsplanen som regjeringen la frem i oktober, være et vendepunkt?

Det er håp

Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering er et godt utgangspunkt og faktisk en god start. Målet er 30 prosent forbedring i energiintensitet i 2030, sammenlignet med 2015. I tillegg skal NVE utrede konsekvensene av et mål om 10 TWh redusert strømbruk i bygg innen 2030, sammenlignet med 2015. Vi er glade for at olje- og energiminister Terje Aasland sier at dette målet vil bli vedtatt, og at oppdraget som er gitt til NVE, kun er en kvalitetssikring.

• Se opptak av debattmøte om regjeringens handlingsplan.

Men tiltakene i planen vil ikke være nok for å nå målet om 10 TWh redusert strømforbruk i bygg. Skal vi klare det, trenger vi virkemidler som utløser handling raskt og resolutt. I statsbudsjettet for 2024 ligger bare en brøkdel av det som trengs for å nå målet om 10 TWh strømsparing innen 2030.

SINTEF og Skanska har beregnet at for å nå et slikt mål, trengs det investeringer på 18 milliarder kroner hvert år frem til 2030. Det offentlige må her bidra med 4–5 milliarder i årlig støtte til boliger og yrkesbygg. Det er store summer, men langt unna det nivået som strømstøtten har kostet fellesskapet. I 2022 ble det utbetalt 32,6 milliarder kroner i strømstøtte til husholdningene. I 2024 forventer regjeringen at regningen vil bli på 9,75 milliarder kroner.

Skal noe endre seg, krever det at beslutningstakerne tenker helt nytt og øker farten dramatisk. Energikommisjonen peker på at energieffektivisering ikke skjer av seg selv, at det kreves ny politikk og at virkemidlene må skjerpes og spisses.

Bred oppslutning

Energieffektivisering kan bidra både til bedre kraftbalanse, til å avlaste nettet og til å bremse behovet for nettutbygging og ny kraftproduksjon. Virkningen av energieffektivisering er sterkest om vinteren, når presset på kraftsystemet er størst og kraftprisene er høyest. Med alle disse fordelene, skulle man tro at prioriteringene var klare og at presset på en offensiv satsing på akkurat energieffektivisering var stort.

Energieffektivisering har da også bred oppslutning blant norske partier. Alle partier, fra Rødt til Fremskrittspartiet, støtter dette. Til og med helhjertet. Likevel ser vi at energieffektivisering til nå er blitt nedprioritert, både når det kommer til bevilgninger over statsbudsjettet, og konkrete tiltak som kunne gitt fart i dette markedet.

Annerledeslandet

Vekslende regjeringer har gjennom flere år måttet tåle mye kritikk for at det tar lang tid før Norge innlemmer EU-direktiver om energieffektivisering i norsk lov. Norge brukte tid på å innføre fornybardirektivet, men energieffektiviseringsdirektivet er virkelig i en klasse for seg. Det er nå gått over 11 år siden EU i oktober 2012 vedtok det første direktivet om energieffektivisering. Direktivet satte mål for 2020. Siden den tid har EU forhandlet frem nye og mer ambisiøse mål for 2030. I Norge er vi fortsatt i startblokka.

En storstilt satsing på energieffektivisering ble lenge sett på som unødvendig og dyrt av flere fordi Norge hadde tilgang på store mengder fornybar vannkraft. Det kunne forklare sendrektighet tidligere. Nå er imidlertid situasjonen en helt annen med stor vekst i kraftforbruket, og motstand mot nedbygging av natur for å øke kraftproduksjonen.

Så hva er det som drøyer? EU har allerede laget en verktøykasse som er klar til å tas i bruk: Energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet gir oss det veikartet vi trenger frem til 2030 og 2050.

Energieffektivisering vil være helt avgjørende for at vi skal nå klimamålene i 2030, men vil også bidra til å kutte strømregningen i både husholdninger, industrien og næringslivet. Det er på høy tid å sette energieffektivisering først – også i Norge.