EUs gasspolitikk
Gasscos prosesseringsanlegg på Kårstø i Rogaland. Hvor mye norsk gass vil EU-markedet etterspørre fremover? (Foto: Øyvind Sætre/Gassco)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
I et intervju med Energi og Klima 9. desember sier Riekeles blant annet at det egentlig bare er Norge blant aktuelle gassleverandører som er en foretrukken partner for EU.
Riekeles uttalte det samme under Miljøstiftelsen Zeros arrangement i Brussel 4. desember, «EU demand for Norwegian Gas: Trap or transition?», ved Den norske EU-delegasjonen.
Vinklingen i Energi og Klima blir problematisk når viktige innspill fra andre deltakere, særlig Europakommisjonens representant Haitze Siemers – ansvarlig for Norge i kommisjonens energigeneraldirektorat – ikke gjengis. Det gir et skjevt bilde av EUs holdning til gassimport fremover.
På direkte spørsmål om EU ønsker å øke importen av norsk gass i lys av den geopolitiske situasjonen, understreket kommisjonens representant først at EU i seg selv ikke kjøper gass. Det finnes derfor ingen mekanisme for å styre import fra enkeltland; dette bestemmes av de hundrevis av markedsaktører i medlemslandene. Dernest slo han fast at EU-landene har en klar målsetting om å redusere gassforbruket – uavhengig av hvor gassen kommer, være seg fra land via rør eller skip.
Kommisjonen refererte til en lang rekke strategier og lovpakker som setter rammen for EU-landenes gjennomføring av målet om redusert gassforbruk. Etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina har kommisjonen lagt frem RePowerEU, med juridisk bindende krav til energisparing, økt produksjon av fornybar energi og tiltak som skal akselerere utfasing av gass. Samtidig følger kommisjonen opp omfattende planer for å styrke energisikkerheten og redusere avhengigheten av kostbar fossil energi.
Under samme arrangement pekte også Kelly McGlynn fra tenketanken E3G på den betydelige fremgangen EU allerede har gjort i avkarbonisering av kraftsektoren, oppvarming og industri.
Når Energi og Klimas lesere presenteres et bilde av EUs fremtidige etterspørsel etter norsk gass, er det avgjørende at helheten kommer frem. Riekeles’ vurdering av Norges posisjon i markedet er relevant, men den må ses i lys av EUs overordnede mål: et raskt fallende gassforbruk og tilsvarende import fra alle land. Det er derfor grunn til å etterlyse en mer balansert fremstilling fra Energi og Klima, slik at debatten om Norges rolle i Europas energifremtid kan føres på et best mulig grunnlag.