Harmoni i Haugesund – men slutt på superprofitten

Velstand: Princess-yachter på bryggen. Vil Norge også i fremtiden skape næringer med superprofitt som gjør slike til et dagligdags syn?
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Haugesund: Ved bryggen utenfor Hotell Maritim ligger to Princess-yachter på over 50 fot fortøyd side ved side. Marilyn Monroe ville sikkert likt seg både på dekket og i de romslige, skinnkledte salongene. Det er ikke så mange steder i verden at slike fartøyer er et alminnelig fremkomstmiddel. Men i Norge har oljeressursene – kombinert med kompetanse og risikovilje – avleiret en rikdom som både synes gjennom symboler på rikelige mengder hard cash og den generelle velstanden og velferden som de aller fleste av oss nyter godt av.
Men nå er det slutt. Ikke slik at kongeriket står på kanten av avgrunnen, men det er slutt på superlønnsomheten. Det er tilfellet for oljen og gassen. Og det er tilfellet for vannkraften. Grunnrenten krymper i en verden der energi blir billigere og billigere.
EnergiRike-konferansen er en årlig happening i Haugesund som samler energi- og industribedrifter fra regionen, sammen med nasjonale politikere og organisasjonsfolk. EnergiRike er den norske modellen, i sin tid gründet av den gamle fagforeningskjempen og Ap-politikeren Lars Anders Myhre, som på åttitallet ledet oljearbeiderne organisert i LO. EnergiRike er ingen arena for hard konfrontasjon og meningsbrytning, verdien ligger i at deltakerne får oppdaterte bilder av situasjonen i viktige bedrifter og næringer. Bare NHH-professor Ola Grytten brøt egentlig idyllen. Hans budskap er at vi står foran en omstilling der velstanden vil falle, hvor arbeidskraftkostnadene må ned, der velferdsordninger kuttes, offentlige tjenester privatiseres, produktivitetsfremmende tiltak tvinges frem og økt arbeidsledighet er uunngåelig. Grytten formidler en sunnmørsk skepsis mot stat og subsidier som egentlig er ganske fremmed når energisektoren og industrien møtes. Her er det lobbykrefter i rikelig monn, det høstes fra støtteordninger og virkemiddelapparat.
Olje- og gasseventyret vil ta slutt, konstaterte Grytten. I volum mener han det vil skje saktere enn mange tror, men målt i verdi kan det skje fortere enn mange tror, fremholdt han.

Og egentlig var presentasjonene både til Gasscos administrerende direktør Frode Leversjø og Statoil-direktør Kjetil Hove gode illustrasjoner på at Grytten har rett. Gassco sender mer norsk gass til Europa enn noensinne, men får vesentlig dårligere betalt nå enn for et år siden. Gassprisen er nå på omkring 1,50 pr sm3, mens den i 2015 var omkring 2 kroner. Vi tømmer «lageret», men prisen er ganske lav. Leversjø trøster seg med at Oljedirektoratet mener bare en tredjedel av gassressursene på norsk sokkel er hentet opp. Det er mer å finne, men kostnadskurven må knekkes for at det skal bli lønnsomt å bygge ut, sa han.

