Det seiler 90 000 skip i internasjonal trafikk over verdenshavene. Lastet med kjemikalier, biler, kaffe og korn og alle mulige andre varer. Disse fartøyene bruker tilsammen rundt 300 millioner tonn drivstoff i året – 75 prosent er tungolje.

Med dette forbruket står internasjonal skipsfart for 2-3 prosent av årlige globale CO₂-utslipp. På lik linje med utslippene fra internasjonal luftfart, er dette utslipp som ingen land «eier» eller har ansvar for å gjøre noe med. Uten tiltak vil utslippene øke med 50-250 prosent mot 2050, avhengig av økonomisk vekst, energietterspørsel og handel.

Utslippene skal halveres innen 2050

Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) vil snu utslippstrenden. I fjor vedtok IMO en ambisjon om at utslippene skal halveres innen 2050 og nå null så raskt som mulig innen dette århundret.

Norge har begynt i nærskipsfarten. "Ampere", som har krysset Sognefjorden siden 2015, var verdens første helelektriske bilferge. Den har satt standarden for hvilken retning skipsfarten må gå.

Men verdens største
kjemikalietankere og containerskip som seiler i dager og uker i strekk mellom kontinentene,
er i en annen liga enn en bilferge som kjører 5,6 km mellom Lavik og Oppedal.

De 20 000 største skipene bruker 80 prosent av drivstoffet

Internasjonal skipsfart deles inn i fire størrelser: Små, medium, store og veldig store. 70 000 av 90 000 skip er små og medium (100 – 24 999 bruttotonn). Selv om de store og veldig store skipene er betydelig færre i antall, er lasteevnen og dermed drivstoffbehovet mye større. De 20 000 største skipene i verden bruker 80 prosent av drivstoffet. Derfor er det avgjørende at det skjer utslippsreduksjoner i disse skips-kategoriene.

Det finnes ingen enkel oppskrift
på hvordan utslippene fra internasjonal skipsfart kan halveres. Det kommer til
å kreve en kombinasjon av tekniske og operasjonelle tiltak,
energieffektivisering, en ny måte å tenke logistikk og flåtestyring på – i
tillegg til alternativt drivstoff. Batteri kan bidra noe. Grønn hydrogen og
ammoniakk har potensial, men det er foreløpig både tekniske og
sikkerhetsmessige utfordringer som må løses, i tillegg til tilgang og pris. Pris
og tilstrekkelig tilgang på råstoff er også en utfordring for bærekraftig
biodrivstoff. Noen vil gjerne også trekke frem flytende naturgass (LNG) som en
del av løsningene, men hvis målet er 50 prosent utslippsreduksjon og etter
hvert 100 prosent, så er ikke LNG svaret. LNG gir i beste fall 30 prosent
CO₂-reduksjon.