Ja, regjeringen er svak på utslippskutt – men enda svakere på klimatilpasning
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Da regjeringen la frem Grønn bok og klimatiltakene i statsbudsjettet, ble ikke klimatilpasning nevnt med et eneste ord – hverken av klima- og miljøministeren eller i spørsmålene fra salen. Temaet glimrer også med sitt fravær i departementets egen nett-omtale av Grønn bok.
Grønn bok inneholder riktignok et eget kapittel om klimatilpasning (kapittel 9). Det utgjør imidlertid bare 27 av de totalt 260 sidene – altså rundt 10 prosent av dokumentet, mens resten handler om utslippsreduksjon.
Selv om fordeling av sidetallet selvsagt ikke sier så mye om fordelingen av den faktiske innsatsen mellom utslippsreduksjon og klimatilpasning, føyer dette seg inn i et mønster der direkte sammenligninger av innsats er mulig: Klimatilpasning utgjorde bare seks prosent av Forskningsrådets bevilgninger til klimaforskning i årene 2017-2021, og Miljødirektoratets støtte til kommunal klimatilpasning fra 2016 og frem til i dag utgjør beskjedne fem prosent av den samlede støtten til klimatiltak.
Ekspertutvalg advarer: – Kan bli mindre klimakutt i kommunene
Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med klimatilpasning. Samtidig sliter de med dårlig økonomi og begrenset kapasitet til å prioritere oppgaver ut over lovpålagte tjenester innen helse, omsorg, og oppvekst. Da blir statlige tilskuddsordninger avgjørende.
