4

Stillinger
4
Klimakalender
Klimadesken
Carlo Aall
Carlo Aall
Seniorforsker ved Vestlandsforsking og leder av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt).
Publisert 14.10.2026, 15:52
Sist oppdatert 15.10.2026, 11:28
Debatt

Ja, regjeringen er svak på utslippskutt – men enda svakere på klima­tilpasning

Kritikken av regjeringens Grønn bok handler nesten utelukkende om mangel på kutt av klimagassutslipp. Dermed går kritikerne i den samme fellen som regjeringen: De overser dramatikken i det å halvere støtten til kommunale tiltak for klimatilpasning, skriver seniorforsker Carlo Aall.
Supermarkedshyller fylt med pakkede og løse tomater, cherrytomater og pærer.
Mer ekstremvær i verden kan påvirke matprisene her hjemme. Klimatilpasning handler ikke bare om å sikre veien mot neste skred, skriver seniorforsker Carlo Aall. (Foto: Rodrigo Freitas / NTB)
Publisert 14.10.2026, 15:52
Sist oppdatert 15.10.2026, 11:28
Carlo Aall
Carlo Aall
Seniorforsker ved Vestlandsforsking og leder av Norsk senter for bærekraftig klimatilpasning (Noradapt).
Debatt

Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.

Da regjeringen la frem Grønn bok og klimatiltakene i statsbudsjettet, ble ikke klimatilpasning nevnt med et eneste ord – hverken av klima- og miljøministeren eller i spørsmålene fra salen. Temaet glimrer også med sitt fravær i departementets egen nett-omtale av Grønn bok.

Grønn bok inneholder riktignok et eget kapittel om klimatilpasning (kapittel 9). Det utgjør imidlertid bare 27 av de totalt 260 sidene – altså rundt 10 prosent av dokumentet, mens resten handler om utslippsreduksjon.

Selv om fordeling av sidetallet selvsagt ikke sier så mye om fordelingen av den faktiske innsatsen mellom utslippsreduksjon og klimatilpasning, føyer dette seg inn i et mønster der direkte sammenligninger av innsats er mulig: Klimatilpasning utgjorde bare seks prosent av Forskningsrådets bevilgninger til klimaforskning i årene 2017-2021, og Miljødirektoratets støtte til kommunal klimatilpasning fra 2016 og frem til i dag utgjør beskjedne fem prosent av den samlede støtten til klimatiltak.

Les også:

Ekspert­utvalg advarer:­­ – Kan bli mindre klimakutt i kommunene

Oversvømt landskap med en person som drar en rød oppblåsbar båt, en SUV og en delvis nedsunket grønn traktor.

Kommunene har en nøkkelrolle i arbeidet med klimatilpasning. Samtidig sliter de med dårlig økonomi og begrenset kapasitet til å prioritere oppgaver ut over lovpålagte tjenester innen helse, omsorg, og oppvekst. Da blir statlige tilskuddsordninger avgjørende.

I Statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen å samle tre ordninger for klima, natur, og klimatilpasning i én pott. Dette kan være fornuftig, i alle fall i teorien, men fornuften forvitrer når den totale potten krymper. Regjeringens forslag for 2027 er mindre enn halvparten av de om lag 285 millionene som i 2026 var satt av til nye tiltak gjennom de tre ordningene samlet.

Stabeldiagram som viser bevilgninger i millioner kroner fra 2016 til 2027, fordelt på klimatilpasning, klimasats og natursats. I 2027 vises en sammenslått bevilgning.
Kilde: Grønn bok

Tidlig i sommer, mens avisoverskriftene fortalte oss om herjende skogbranner i Sør-Europa, la det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget om klimatilpasning fram sin utredning om samfunnsøkonomiske konsekvenser av klimaendringene. Utredningen ga en god gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget, og kom med nyttige eksempler på hvordan vi kan beregne kostnadene ved klimaendringer mot nytten av tilpasning.

Les også:

Klima­regningen skrives nå

Et stort jordskred har begravd og skadet boliger i en skogkledd åsside.

Det utredningen derimot i liten grad fulgte opp, var den delen av klimarisikoen som et tidligere utvalg – Klimarisikoutvalget i 2018 – pekte på som særlig viktig for Norge: Den såkalte grenseoverskridende klimarisikoen. Dette omhandler den formen for klimarisiko som importeres til Norge, blant annet gjennom internasjonale forsyningskjeder.

En tørke i Brasil kan påvirke tilgangen på fôrråvarer som soya. Sviktende avlinger andre steder kan påvirke globale matpriser. Ekstremvær kan ramme produksjon og transport av legemidler og andre kritiske varer som Norge importerer.

Klimatilpasning handler derfor ikke bare om å sikre veien mot neste skred. Den handler også om å sikre samfunnet mot klimaendringer som skjer langt utenfor Norges grenser. Det er denne delen av klimarisikoen vi fortsatt har et påfallende svakt politisk apparat for. Behovet for en styrket innsats her er om mulig enda større enn for de lokale naturskadene vi møter i egen bakgård.

Les også:

Klima­regningen vokser i Europa – i Norge vet ingen hvor stor den er

Flomvann omringer et hus og en terrasse og oversvømmer møbler, med sperrebånd merket «POLITI» synlig i forgrunnen.

Problemet er selvsagt ikke at regjeringen bruker for mye penger på utslippskutt sammenlignet med klimatilpasning. Vi må bruke vesentlig mer. Utslippskutt reduserer morgendagens klimarisiko. Klimatilpasning gjør oss i stand til å håndtere den risikoen vi allerede har pådratt oss – også når den kommer fra andre siden av kloden.

Problemet jeg ønsker å trekke frem er at klimatilpasning ikke har fått den nødvendige politisk og økonomiske prioriteringen – til tross for at klimaendringene allerede skaper kostnader og risiko, og til tross for at regjeringen nettopp har fått et nytt kunnskapsgrunnlag for å prioritere tilpasning.

De to viktigste endringene Stortinget bør gjøre i behandlingen av Grønn bok og statsbudsjettet for 2027 for å prioritere opp klimatilpasning er derfor:

  1. Å øke Miljødirektoratets tilskuddsmidler til kommunale natur- og klimatiltak til minst samme samlede nivå som i 2026.
  2. Å kreve at regjeringen starter arbeidet med en nasjonal strategi for grenseoverskridende klimarisiko, med særlig vekt på å kartlegge klimasårbare import- og forsyningskjeder og forslå hvordan redusere sårbarhetene.
Les også:

Derfor har klimakrisen et massivt kommunikasjons­problem

To personer står på et jorde med en enorm skogbrann som raser bak dem.
Har du et innlegg du vil dele med Energi og Klima? Send en e-post til energiogklima@energiogklima.no
ANNONSE
Bluesky
Foretrekk oss i Google

Om oss

Om oss
Våre partnere
Administrer din støtte
Annonsere
Personvernerklæring

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
Norsk Redaktørforening – Redaktøransvar
Energi og Klima arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Energi og Klima har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Den som mener seg rammet av urettmessig medieomtale, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Ansvarlig redaktør er Ine Schwebs.
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre partnere