Klimaregningen skrives nå
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
For investorer skaper dette risiko på tvers av bransjer og fagfelt, men det vekker også interesse for selskaper med ideer som kan hjelpe samfunnet med å tilpasse seg.
Sommerens rekordvarme var en sterk påminnelse om at konsekvensene av et varmere klima ikke lenger er teori. Likevel er det ikke på Yr vi finner de klareste tegnene på endring, men på prislappen på nødvendige varer og tjenester.
Klimarisiko gjenspeiles i økende grad i forsikringspremier, mislighold av boliglån, transportkostnader og matpriser. Ekstremvær kan skade eiendeler og forsinke produksjon. Økende mat- og energikostnader kan bidra til høyere inflasjon.
Krig og El Niño presser opp globale matpriser
Myndigheter står overfor stadig større kostnader knyttet til klimatilpasning og gjenoppbygging. På tvers av regioner, sektorer og aktivaklasser blir de økonomiske konsekvensene av klimaendringene stadig vanskeligere å se forbi.
Jakten på løsninger
Men for oss som investerer i selskaper over hele kloden har denne kostnaden også en mulighetsside. Jo dyrere konsekvensene av klimaendringene blir, desto større blir behovet for løsninger som kan redusere kostnadene.
Å bevare samfunnet vi allerede har, samtidig som vi bygger et samfunn med lavere utslipp, vil kreve enorme investeringer. Investeringsnivåene er allerede rekordhøye, og bare på energiomstillingen alene ble det brukt 2300 milliarder amerikanske dollar i 2025, mer enn dobbelt så mye som i 2020.
Dette skaper et betydelig og voksende marked for selskaper som kan hjelpe økonomier med å tåle et varmere og mer ustabilt klima. Investeringsmuligheten ligger i selskaper som er godt posisjonert for å møte det voksende behovet for investeringer knyttet til miljø- og samfunnsutfordringer, og hvor markedet ennå ikke fullt ut har priset inn det langsiktige inntjeningspotensialet.
Klimatilpasning: Store kostnader venter oss alle
Følg med på forsikringer
Forsikring er kanskje den tydeligste indikatoren på hva fysisk klimarisiko faktisk koster.
Forsikringsselskaper bruker detaljerte, lokale data, og justerer jevnlig prisene på forsikringer for å reflektere endret risiko og nylige tap. Når de fysiske omgivelsene endrer seg, kan kostnaden ved å beskytte verdier derfor øke raskt.
Utbetalinger etter naturkatastrofer nådde globalt om lag 107 milliarder amerikanske dollar i 2025 og anslås å stige til 186 milliarder dollar innen utgangen av tiåret, viser en stor rapport fra Swiss Re. Samtidig er verdier for estimert 424 milliarder dollar uforsikret, fordi tilstrekkelig dekning blir for dyr, eller noen steder ikke tilbudt i det hele tatt.
Konsekvensene strekker seg langt utover forsikringsbransjen.
Ekstremvær (…) kan svekke husholdningenes økonomi, redusere lokale skatteinntekter og legge ytterligere press på offentlige tjenester.
Høyere premier og forsikringsnekt flytter mer risiko direkte over på husholdninger, bedrifter og myndigheter. Amerikanske boliglånsdata gir en annen indikasjon på slike ringvirkninger. Etter ekstremvær øker mislighold av boliglån, samtidig som boligprisveksten avtar. Dette kan svekke husholdningenes økonomi, redusere lokale skatteinntekter og legge ytterligere press på offentlige tjenester, samtidig som lokalsamfunn må bruke mer på gjenoppbygging.
Fortsatt oppvarming kan øke den globale matvareinflasjonen med om lag tre prosentpoeng årlig.
Matprisene gjør effekten enda mer synlig. Høyere temperaturer bidrar til vedvarende prispress, og fortsatt oppvarming kan øke den globale matvareinflasjonen med om lag tre prosentpoeng årlig innen midten av 2030-årene.
Også energi- og transportsystemer er sårbare. Ekstreme temperaturer øker etterspørselen etter strøm, samtidig som de kan begrense produksjonen fra termiske kraftverk og kjernekraft. Hete, tørke og flom kan forstyrre vannveier, jernbaner og veier.
Ingen spares
Samlet viser disse eksemplene at klimaendringer ikke bare er et miljø- eller ESG-spørsmål. De blir i stadig større grad en finansiell faktor for alle typer virksomhet.
Stater og kommuner står overfor høyere kostnader til klimatilpasning og gjenoppbygging. Næringslivet må håndtere skadede eiendeler, driftsavbrudd og forstyrrelser i forsyningskjedene. Værrelaterte sjokk i mat- og energipriser kan bidra til høyere inflasjon og til slutt påvirke rentenivået.
Klimarapporten som ble misforstått
Investorer kan heller ikke unngå disse risikoene bare ved å styre unna investeringer som er merket «klima». Selv en passiv indeksportefølje vil sannsynligvis ha betydelig eksponering mot fysisk klimarisiko gjennom selskapene, sektorene og geografiene den representerer.
Spørsmålene er både hvor risikoene ligger og hvilke selskaper som drar nytte av behovet for å redusere dem.