Kommunereform blir en hovedsak for det nye Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ifølge statsråd Jan Tore Sanner. Målet er å bygge "bærekraftige kommuner". Men motstanden mot nødvendige kommunesammenslåinger er fortsatt sterk. For å kunne "smøre" reformen bør Sanner ta en prat med miljøminister Tine Sundtoft og helseminister Bent Høie; et av kortene regjeringen kan spille er å gi storkommunene nye oppgaver på de to kanskje viktigste områdene for bærekraftig utvikling, klima og helse.

Karboninntekter til kommunene?

Til tross for at Norge har som mål å redusere klimagassutslippene med 30 prosent innen 2020, har utslippene økt siden 1990. Klimaforliket slår fast at Norge skal redusere sine utslipp med 12-15 Mt innen 2020. Innen 2050 må utslippene være redusert med over 80 prosent.

Mangelen på fremgang viser at det er behov for å tenke nytt når det gjelder gjennomføringen av klimapolitikken i Norge. Over 40 prosent av de samlede norske klimagassutslippene kan regnes som lokale klimagassutslipp. Hovedtyngden av dette er transport, men også jordbruket og avfall er viktig. Ifølge kommunenes egen organisasjon KS kan kommunene levere 40 prosent av Norges utslippsmål frem til 2020, og mer enn dette de neste 25 årene.

Det er en rekke ting kommunene kan gjøre for å kutte utslippene, ikke minst fra transportsektoren. De kan slippe til private leverandører av utleie- og abonnements-elbiler og sykler. De kan utvikle kollektivtilbud og sykkelveier tilpasset barnehager, skoler, sykehus og andre offentlige tilbud. De kan ta i bruk køprising og avgifter for å nå sine lokale utslippsmål. De kan inngå partnerskap med private utbyggere av kollektivtransport basert på elektrisitet eller hydrogen.

Men skal kommunene bli effektive partnere i omleggingen til et lavkarbonsamfunn, er dagens kommunegrenser ikke bærekraftige. Her ligger det en mulig vinn-vinn-situasjon for Solberg-regjeringen: Gi «karboninntekter» til kommunene som kan dokumentere lavere klimagassutslipp enn referansebanen. Det kan både gi en kostnadseffektiv gjennomføring av klimaforliket, og et kraftig incentiv til kommunesammenslåinger slik de fire har forpliktet seg til å gjennomføre.

En mulighet er å etablere et statlig klimafond øremerket de kommunene som klarer å redusere CO₂-utslippene i forhold til dagens nivå. Karboninntekten defineres av staten, med utgangspunkt i beregninger for hva det ellers vil koste å rense utslipp i Norge, som den såkalte marginale rensekostnaden. Hvert år fra 2020 får kommunene en ekstra inntekt fra Klimafondet, målt etter hvor mange hundretusen kilo CO₂ de kan dokumentere å ha spart. For å gi planleggerne og private investorer forutsigbarhet, må staten annonsere rensekostnadskurven for flere tiår fremover. Hvis vi antar en rensekostnad fra 500 kroner per tonn og oppover, så snakker vi om potensielle milliardinntekter til kommuneregionene som lykkes. Forslaget er for øvrig ikke så veldig forskjellig fra et reformforslag som KS selv har foreslått