Rapporten fra EAT-Lancet-kommisjonen er et svært viktig bidrag til større forståelse av hva som må gjøres for å omstille et matsystem som ikke fungerer. Nå skal rapporten presenteres på arrangementer på alle kontinenter. Gunhild Stordalen er drivkraften bak arbeidet, der eksperter fra hele verden har arbeidet for å etablere et felles kunnskapsgrunnlag: Mat, helse og klima henger sammen. Det må gjøres store endringer. Kostholdet må bli mer plantebasert dersom vi skal klare å fø 10 milliarder mennesker innenfor planetens tålegrenser. Gevinstene vil være store, ikke minst gjennom bedre helse. Å nå Paris-målene er umulig uten at matsystemet gjør sin del av jobben.

Foran presentasjonen av rapporten har viktige talspersoner
for norske landbruksinteresser forsøkt å sabotere så godt de kan. I Dagsavisen hevder
daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug, at EAT bommer både på
diagnose og resept. E24 fikk tak i papirene som viser hvordan kjøttbransjen har
planlagt å «nyansere»
EAT-Lancets konklusjoner. Geir Pollestad (Sp), leder i Stortingets næringskomite,
mener
«dette er et dokument det er vanskelig å ta på alvor». Matprat-direktør Dag
Henning Reksnes sier
at «norsk jordbruk er allerede bærekraftig», og skaper inntrykk av at EAT-rapporten
ikke tar innover seg at matproduksjon og -forbruk må ta hensyn til lokale
forhold.

Kommentarer fra henholdsvis Joacim Lund i Aftenposten og Kjetil Bragli Alstadheim i Dagens Næringsliv viser at kjøttlobbyen løper stor omdømmerisiko ved forsøk på å undergrave hovedkonklusjonene i rapporten. Spørsmålet landbruket bør stille seg, er hvordan næringen kan være en medspiller langs linjene rapporten fra EAT-Lancet anbefaler. For lyttet man nøye til professor Johan Rockstrøms innledning i Universitetets aula torsdag, så kan man like gjerne se muligheter som trusler. Riktignok ønsker han avgifter som setter en pris på landbrukets klimagassutslipp, akkurat som på CO₂ fra industrien. Og han peker på avtrykket gjennom avhengigheten av soya til fôr. Men samtidig mener Rockstrøm at kjøtt i fremtiden må produseres på arealer som ikke er egnet til noe annet, altså beite, grovfôr og gras. Dette er selve bomben i rapporten, Nationens kommentator Michael Brøndbo.