Oljefondets investeringsprofil og etiske standard er nå satt på dagsordenen både av Framtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon Changemaker. Finansminister Sigbjørn Johnsen og statssekretær Hilde Singsaas forsvarer programmessig den bestående organiseringen og atferden til Oljefondet, og virker ikke veldig mottakelige for innspill om endringer. Oljefondet gjør i dag svært lite på klimasiden. Et par titalls milliarder satt av til aksjer i ren energiteknologi er pur symbolpolitikk.

Finansdepartementet skal være konservativt, det ligger i sakens natur. Men her er det behov for en bred offentlig debatt som både handler om klimatrusselens etiske sider og et mer pragmatisk spørsmål om hvordan Norge bør agere for å dempe den finansielle risikoen knyttet til eksponeringen mot oljeprisen.

Klimatrusselen både kan og må møtes. Men det forutsetter massive investeringer i fornybar energi og annen klimariktig infrastruktur. Konseptuelt handler nesten all energiomstilling om å gjøre store investeringer «up front» som betaler seg over tid gjennom lavere kostnader til drivstoff. Vindmøller erstatter behov for kull. Mer energieffektive bygninger reduserer behovet for oppvarming og kjøling.

Det er enorme kapitalbehov. Det gjelder både i OECD-land og ikke minst i de delene av verden hvor både økonomien og befolkningen vokser raskere. Det må skje en skalering av investeringene i årene fremover som gjør at fornybar energi og ressurseffektive teknologier rulles ut i akselererende hastighet. Skjer ikke dette, er løpet kjørt.

Et slikt bilde tilsier at store investorer og kapitaleiere må mobiliseres for at pengeflyten skal gå i riktig retning. Den norske staten kan ikke gjemme vekk sine milliarder. Norge burde tvert i mot stille seg i spissen for å utvikle modeller der institusjonell kapital, enten den er privat eller offentlig, kanaliseres i samfunnsbyggende og klimariktig retning. Det er en sterk internasjonal trend i retning av at institusjonelle investorer ser mot fornybar energi og infrastruktur. IEA skriver om dette i sin «Energy Technology Perspectives. Den tyske regjeringens vitenskapelige rådgivere har akkurat levert en anbefaling. Det norske Finansdepartementet står ikke i spissen her, for å si det forsiktig. Man skal se på infrastruktur etter hvert, men først skal man høste erfaringer med eiendomsinvesteringene, ifølge statssekretær Hilde Singsaas.