Wara viser til FNs klimapanel – da bør han høre på hva panelet faktisk sier
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Tor Mikkel Wara finner Bellona uinteressant. Det skjønner jeg godt. Gjennom sommeren har han brukt det ene innlegget etter det andre på å finne grunner til å utsette klima- og miljøtiltak. Da blir de som insisterer på å handle, fort uinteressante.
Wara viser selv til FNs klimapanel. Utmerket, da bør vi høre på hva panelet faktisk sier. IPCCs samlede konklusjon, fra alle tre arbeidsgruppene og med «svært høy tillit», er at klimaendringene er «en trussel mot menneskelig velferd og planetens helse», og at vinduet for å sikre «en levelig og bærekraftig fremtid for alle» lukker seg raskt.
Panelet anslår at mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker lever svært utsatt for klimaendringer. Panelet understreker også at «valgene og tiltakene som gjennomføres i dette tiåret, vil ha virkninger nå og i tusenvis av år». Waras konklusjon er likevel at han vil vente på mer kunnskap før han handler.
Klimaendringene er ingen eksistensiell trussel
Wara slår fast at konsekvensene av klimaendringer for Norge er «beskjedne». Selv om bare 13 prosent av nordmenn mener at myndighetene gjør nok for miljøet, lavest av 44 land, insisterer han på at vi ikke vet nok til å handle, og trenger «mer forskning og mer kunnskap». Argumentene er velkjente: For dyrt, virker ikke, vi må utrede mer. Forskere som William Lamb har kartlagt akkurat dette mønsteret, retorikken som brukes til å utsette klimatiltak.
Tenk om vi krevde det samme av forsvaret
Tenk om vi krevde det samme av forsvaret som Wara krever av klimaet: At vi skal vente med å handle til vi vet mer. Det finnes enorme mengder fakta og klimaberegninger for den som vil se. Men helt sikre blir vi aldri før en fremtidig fare er blitt til virkelighet, og da er det for sent. Derfor bygger vi forsvar på forhånd, mot en trussel som er alvorlig, usikker og gjør skade som ikke kan rettes opp.
Frp, som et parti opptatt av beredskap og et sterkt forsvar, burde kjenne igjen logikken. Klimarisiko har samme form: Stor, usikker, med skade som ikke kan rettes opp. NATO sier det selv, klimaendringene er «a defining challenge of our time, with a profound impact on Allied security» (en av vår tids avgjørende utfordringer, med dyp innvirkning på alliert sikkerhet).
Føre-var-prinsippet er til og med lovfestet: Naturmangfoldloven slår fast at mangel på kunnskap ikke skal brukes til å utsette tiltak mot alvorlig eller irreversibel skade på naturen. Den beredskapstenkningen som er en selvfølge i forsvaret, forkaster Wara i klimapolitikken.
Prisen for å vente
Prisen for å vente med klimatiltak måles ikke bare i penger. «Klimaendringene er ingen eksistensiell trussel», skriver Wara. Sett fra en stortingspult i Oslo kan det sikkert virke slik. Men «eksistensiell» rommer mer enn menneskehetens undergang, og for dem klimaet rammer hardest, handler det om deres eksistens.
Bare denne sommeren har hetebølger tatt flere tusen liv i Europa, over 5 000 flere dødsfall enn normalt i Tyskland alene i juni, og forskere sier slike hetebølger ville vært praktisk talt umulige uten klimaendringene.
Hetebølger i Europa: Flere tusen dødsfall registrert
I 2022 er den europeiske sommervarmen anslått å ha tatt rundt 60 000 liv. Verdens helseorganisasjon anslår at klimaendringene vil kreve rundt 250 000 liv i året mellom 2030 og 2050, bare fra underernæring, malaria, diaré og hetestress. For hver av dem som rammes, er trusselen så eksistensiell som en trussel kan bli.
Wara får fortsette å bruke kreftene på å finne grunner til å vente. Jeg håper resten av oss kan enes om å bruke kreftene våre på å utvikle løsningene.
