Gjennom torsdagen ble det klart at det ene partiet etter det andre forlot forhandlingsbordet. Utpå kvelden sa også Høyre takk for seg. Dette er en fadese, konkluderte Rødts Sofie Marhaug overfor E24.

Det er lett å være enig i hennes vurdering.

• I denne Energi og Klima-podkasten, spilt inn fredag formiddag, drøfter Lars-Henrik Paarup Michelsen, Kirsten Øystese og undertegnede situasjonen som har oppstått etter sammenbruddet i forhandlingene.

Statsminister Jonas Gahr Støre sa da han presenterte sin rene Ap-regjering i vinter at han ville invitere til et «bredt klimaforlik». Han har fortsatt mulighet til å få til en ganske bred enighet, men da må det vises vilje til kompromiss.

Stridens egentlige kjerne er om Norge skal sende FN et klimamål for 2035 som forplikter til kutt innenfor våre nasjonale grenser, eller om Norge skal fastsette et slikt mål uten en slik forpliktelse om kutt i Norge.

Arbeiderpartiets primære politikk – og forslaget i klimameldingen – er at det ikke skal meldes inn et slikt nasjonalt mål. Arbeiderpartiet vil nå klimamålet for 2035 gjennom en kombinasjon av nasjonale utslippskutt, samarbeid med EU, og kjøp av utslippsreduksjoner utenfor EU/EØS.

Hvis Jonas Gahr Støre ønsker å få i gang igjen forhandlinger i Stortinget, kan Arbeiderpartiets folk finne frem LOs høringsuttalelse fra i vinter. LO gikk inn for å melde inn en forpliktelse med et nasjonalt delmål, «basert på et bredt politisk forlik og som følges opp med tilstrekkelig finansiering og tiltak».

LO sluttet seg til samme modell som Miljødirektoratet foreslå i sitt faglige underlag. Den innebærer at det meldes inn et løfte på for eksempel 75 prosent kutt målt mot 1990, mens 60 prosent loves gjennomført innen Norges grenser. Et slikt opplegg ble også anbefalt fra Klimaråd 2025, en ekspertgruppe i regi av Norsk klimastiftelse.

Argumentet for et nasjonalt (del)mål er at det vil gi klarere styringssignaler både til forvaltningen og til næringslivet. Med et slikt mål, kan man ikke lenger lene seg på ideen om at klimaforpliktelser kan løses med kvotekjøp.

Nettopp manglende styringssignaler har vært påpekt som svakheten i den norske klimapolitikken fra mange hold.

Et argument for et nasjonalt mål er også at man da vil bruke pengene på å omstille norsk næringsliv, ikke andre lands næringsliv.

Hvorfor Arbeiderpartiet nå ikke ønsker å tallfeste nasjonale kutt, kan man spekulere i. Vi vet ikke hva som har foregått på bakrommene. Uansett er det klart at partiet har svingt voldsomt fra linjen i Hurdalsplattformen der det i det såkalte «omstillingsmålet» ble slått fast at 55 prosent utslippskutt til 2030 skulle oppnås internt i Norge, til nå å avvise tallfesting av innenlandske kutt.

Det er vanskelig å lage et kompromiss knyttet til innmelding til FN: Enten sender Norge et mål til FN med løfter om nasjonale kutt, eller så sender Norge et mål uten løfter om nasjonale kutt.

Men hvis det er politisk vilje, er det kanskje mulig å finne en variant likevel: Et nasjonalt delmål, slik miljøpartiene ønsker, kan formuleres på litt ulike måter. Det er for eksempel ikke nødvendig at det omfatter de delene av økonomien som er omfattet av EUs kvotesystem. En slik variant ville forsterke de nasjonale forpliktelsene til omstilling, men ikke påtvinge Norge unødig kostbare tiltak i industrien.

Et ambisiøst mål, inkludert et nasjonalt delmål, videreføring av samarbeidet med EU, samt varsel om videre opptrapping av CO₂-prisen etter 2030 er de viktigste stolpene i et eventuelt forlik. Et forlik som strekker seg fra MDG/SV til Høyre ville vært en fordel. Rødt, Sp og Frp har antakelig alle problemer med videreføring av samarbeidet med EU, og de to sistnevnte også med ambisjonsnivået.

På kort sikt er kanskje ikke nedsiden stå stor for hverken Arbeiderpartiet eller Høyre ved at det ikke blir et bredt forlik bak klimapolitikken, men det kan fort slå tilbake. Å ha sterk støtte i Stortinget gjennom et forlik vil være en god bagasje for eksempel når fremtidige regjeringsplattformer skal spikres.

Ballen er nå hos Jonas Gahr Støre. Det blir spennende å se om han og Ap gjør nye forsøk på å få til et forlik, eller om de lar være.