Energisikkerhet og klimakutt – to sider av samme sak

Russlands angrepskrig i Ukraina blir mer og mer brutal. Bildet er fra Kharkiv, etter et angrep mot byens rådhus. (Foto: Pavel Dorogoy, NTB/AP)
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Vladimir Putins brutale angrepskrig i Ukraina skaper mer menneskelig lidelse og død for hver time som går. Heldigvis står vesten samlet. Samarbeidet i Nato og EU gir demokratiet vern mot diktaturet og barbariet.
At sikkerhetspolitikk og energipolitikk henger sammen er ikke nytt, men blir selvsagt satt på spissen når Europas land nå skal slutte å bruke russisk gass. Fornybar energi er frihetsenergi, konstaterte Tysklands finansminister Christian Lindner da den tyske regjeringen søndag gjennomførte et historisk skifte i sin politikk.
Uten å kjøre oss fast i en forhastet debatt om norsk EU-medlemskap, må vi umiddelbart spørre hvordan Norge kan bidra mye mer kraftfullt til Europas uavhengighet av russisk gass. Dette bør kunne samle bred politisk støtte.
Å produsere gass i størst mulige volum fra eksisterende gassfelt er åpenbart riktig, men det er ingen løsning å bruke kapital og krefter på leting etter mer gass i nye områder i nord. Forskningssamarbeidet med Russland om utnyttelse av petroleumsressurser i Barentshavet er en fillesak i det store bildet, men bør avvikles umiddelbart.
Det er også viktig å huske at gassen har datostempel i Europa. Den skal vekk, i likhet med annen fossil energi.
Den norske energi- og klimapolitikken er tett koblet til EUs gjennom EØS-avtalen, kvotemarkedet og avtalen om felles gjennomføring av klimamålene til 2030. Tross dette har stemningen de siste årene gått i retning av nasjonale løsninger, sist manifestert gjennom striden om hybridkabler fra havvindprosjekter.
Uten å miste blikket for hva som tjener norske interesser, må vi nå vende oss utover. Norge må også se hva som tjener våre naboer og allierte. Klima- og energipolitikken må bli mer «europeisk» i sin tilnærming.
Det er for eksempel muligheter for å bruke såkalte «fleksible mekanismer» i avtalen med EU. Norge kan bistå betydelig – og raskt – i land som nå trenger å finansiere tiltak innen energieffektivisering eller fornybar energi. Mange av de østlige EU-landene er svært avhengige av russergassen. Hvem som får godskrevet klimakuttene for dette er egentlig ikke så viktig. Det viktige er at de kutter utslipp og samtidig erstatter russisk gass.
