2
4

2
Stillinger
4
Klimakalender
Anders Bjartnes
Anders Bjartnes
Kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner. Kontakt: anders.bjartnes@energiogklima.no
Publisert 1. mars 2022
Sist oppdatert 09.03.2022, 14:26
Artikkelen er mer enn to år gammel
#Klimavalg

Energi­sik­kerhet og klima­kutt – to sider av samme sak

Krigen i Ukraina: Energisikkerhet og klimakutt må gå hånd i hånd når Europa skal slutte å bruke russisk gass. Norsk klima- og energipolitikk må formes i samsvar med våre naboland og alliertes interesser.
energisikkerhet-og-klimakutt-to-sider-av-samme-sak-featured.jpg

Russlands angrepskrig i Ukraina blir mer og mer brutal. Bildet er fra Kharkiv, etter et angrep mot byens rådhus. (Foto: Pavel Dorogoy, NTB/AP)

Publisert 1. mars 2022
Sist oppdatert 09.03.2022, 14:26
Artikkelen er mer enn to år gammel
Anders Bjartnes
Anders Bjartnes
Kommentator i Energi og Klima og ansvarlig redaktør for Norsk klimastiftelses publikasjoner. Kontakt: anders.bjartnes@energiogklima.no

Vladimir Putins brutale angrepskrig i Ukraina skaper mer menneskelig lidelse og død for hver time som går. Heldigvis står vesten samlet. Samarbeidet i Nato og EU gir demokratiet vern mot diktaturet og barbariet.

#Klimavalg – et nyhetsbrev om norsk klima- og energipolitikk

I nyhetsbrevet #Klimavalg kommenterer Energi og Klima-redaktør Anne Jortveit, kommentator Anders Bjartnes og øvrige medarbeidere tilknyttet redaksjonen klima- og energispørsmål som er viktige i norsk politikk.

Vi deler aldri din e-postadresse med tredjeparter.

At sikkerhetspolitikk og energipolitikk henger sammen er ikke nytt, men blir selvsagt satt på spissen når Europas land nå skal slutte å bruke russisk gass. Fornybar energi er frihetsenergi, konstaterte Tysklands finansminister Christian Lindner da den tyske regjeringen søndag gjennomførte et historisk skifte i sin politikk.

Uten å kjøre oss fast i en forhastet debatt om norsk EU-medlemskap, må vi umiddelbart spørre hvordan Norge kan bidra mye mer kraftfullt til Europas uavhengighet av russisk gass. Dette bør kunne samle bred politisk støtte.

Å produsere gass i størst mulige volum fra eksisterende gassfelt er åpenbart riktig, men det er ingen løsning å bruke kapital og krefter på leting etter mer gass i nye områder i nord.  Forskningssamarbeidet med Russland om utnyttelse av petroleumsressurser i Barentshavet er en fillesak i det store bildet, men bør avvikles umiddelbart.

Det er også viktig å huske at gassen har datostempel i Europa. Den skal vekk, i likhet med annen fossil energi.

Den norske energi- og klimapolitikken er tett koblet til EUs gjennom EØS-avtalen, kvotemarkedet og avtalen om felles gjennomføring av klimamålene til 2030. Tross dette har stemningen de siste årene gått i retning av nasjonale løsninger, sist manifestert gjennom striden om hybridkabler fra havvindprosjekter.

Uten å miste blikket for hva som tjener norske interesser, må vi nå vende oss utover. Norge må også se hva som tjener våre naboer og allierte. Klima- og energipolitikken må bli mer «europeisk» i sin tilnærming.

Det er for eksempel muligheter for å bruke såkalte «fleksible mekanismer» i avtalen med EU. Norge kan bistå betydelig – og raskt – i land som nå trenger å finansiere tiltak innen energieffektivisering eller fornybar energi. Mange av de østlige EU-landene er svært avhengige av russergassen. Hvem som får godskrevet klimakuttene for dette er egentlig ikke så viktig. Det viktige er at de kutter utslipp og samtidig erstatter russisk gass.

Dette handler ikke om å redusere innsatsen for klimakutt i Norge og å «kjøpe seg fri», men å bidra så effektivt og raskt som mulig til bedret energisikkerhet i mange europeiske land.

Norge bidrar til EU økonomisk gjennom EØS-avtalen, og med gassprisene vi kan vente de nærmeste årene vil det være rett og rimelig om vi bidrar mye mer til den store jobben det er å omstille Europas økonomier fra fossilavhengigheten – og til bedre energisikkerhet. Det er massive investeringer som skal til.

Slik støtte fra norsk side kan sikkert organiseres på mange måter, men det er et slags «Europa-Enova» jeg tenker på. Det kan hende det finnes eksisterende EU-ordninger man kan henge seg på. Mange av de mindre velstående EU-landene kan gjøre klimatiltak som også er svært kostnadseffektive. Poenget er dette; bruk mer norske penger til tiltak i Europa som både gir klimakutt og økt energisikkerhet!

Avvenningen fra russergass blir ikke kostnadsfri, men er nødvendig – og det er dyrere å la være. Uten russisk rørgass er det prisen på LNG som vil bestemme hva europeerne må betale for gassen. Det kommer til å bli svært dyrt. Fornybar energi vil være mye billigere, men ingenting kommer av seg selv.  

Hver solcelle, hver varmepumpe, hver glava-matte, hvert biogassanlegg, hver vindmølle – alle tiltak som reduserer bruken av gass er hver for seg et lite steg i retning større energisikkerhet.

Disse stegene er samtidig bidrag til den store omstillingen som trengs for å erstatte russergassen og samtidig holde fast i målet om netto null.

Store havvindprosjekter, hydrogenlagre og ny kjernekraft gjør større innhogg i den fossile økonomien, men tar mer tid.

Før eller senere skal også et fritt og demokratisk Ukraina gjenoppbygges. Landet har store arealer og svært godt grunnlag for bærekraftig og fornybar energiproduksjon – både til eget lands befolkning og som partner til andre land i EU. Russlands angrepskrig er brutal og meningsløs. Vi må bare håpe at Putin snart tvinges på retur.

ANNONSE
Bluesky

Les også

europas-gassbehov-faller-mot-2040-tror-norge-blir-eus-klare-forstevalg-featured.jpg

Europas gassbehov faller mot 2040 – Tror Norge blir EUs klare førstevalg 

I 2040 kan Norge potensielt levere 66 til 86 prosent av EUs gassbehov. EU-analytiker Georg Riekeles tror lav pris, klimaeffekt og forsyningssikkerhet vil bidra til at Norge forblir den foretrukne leverandøren.  
9. desember 2025
Les mer
gar-mot-klart-flertall-i-eu-parlamentet-for-a-fremme-norsk-og-islandsk-eu-medlemskap-featured.jpg

Går mot klart flertall i EU-parlamentet for å fremme norsk og islandsk EU-medlemskap 

Et massivt flertall i EU-parlamentets utenrikskomité ber EU-institusjonene om å arbeide aktivt for norsk, islandsk og grønlandsk medlemskap.  
4. november 2025
Les mer
En kvinne med en håndklokke sitter ved siden av en mann i dress som snakker, ved et konferansebord med dokumenter, vann og mikrofoner. I bakgrunnen sitter andre mennesker.

Europeisk samhold på prøve – slik vil «Dronning Ursula» samle troppene 

Når topplederne i EU samles i Brussel torsdag, er det for å diskutere støtten til Ukraina, retningen i klimapolitikken og hvordan redde økonomien.  
22. oktober 2025
Les mer

Om oss

Om oss
Våre støttespillere
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Støtt oss
Støtt oss
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Ledige stillinger i det grønne skiftet

NVE søker rådgiver

Rådgiver innen energibruk, dataforvaltning og digitalisering
Oslo, Trondheim, Tønsberg
Frist: 17.03.2026
Tre kollegaer som prater sammen rundt et bord

NVE søker rådgiver

Rådgiver innen EU-regelverk, energieffektive produkter og fornybar energi
Oslo, Trondheim
Frist: 11.03.2026
kaffepause kontor kollegaer