Situasjonen i Ukraina akkurat nå er dramatisk – og det kan bli verre. En storstilt russisk invasjon med betydelige krigshandlinger, store menneskelige lidelser og hundretusener på flukt er det svarteste scenarioet.

Men selv om det roer seg ned vil følgene være merkbare lenge. Putins Russland er ingen vennligsinnet nabo som Europa kan stole på som partner og leverandør av energi – først og fremst gass. Samtidig er avhengigheten av russiske energileveranser stor, mange EU-land får store deler av sin gass levert fra Russland.

At Tyskland nå har slått fast at Nord Stream 2-ledningen ikke blir tatt i bruk viser at Russlands aggresjon får følger for energisektoren.

I dette bildet skulle det tatt seg ut om Nato- og EØS-landet Norge nå hadde begynt et politisk spill rundt vår troverdighet som energileverandør til europeiske naboland og allierte. Dette gjelder selvfølgelig både gass og samarbeid om krafthandel.

Klassekampen viser mandag 21. februar til at tidligere Ap-nestleder Trond Giske og Manifests Magnus Marsdal «har tatt til orde for at Norge bør bruke EUs avhengighet av norsk gass som forhandlingskort for å presse fram bedre avtaler for kablene».

Frps Ketil Solvik-Olsen argumenterer i et Facebook-innlegg for å stoppe strømeksporten til Tyskland fordi landet har besluttet å stenge ned kjernekraften. Det er samme logikk som hos Giske og Marsdal.

Statssekretær Amund Vik i Olje- og energidepartementet sier at Norge skal gå i dialog med Tyskland og Storbritannia om hvordan kablene fungerer, men avviser ideen om å bruke gassen som et politisk pressmiddel overfor naboland.

– Det er veldig viktig for Norge å være en stabil tilbyder av gass. Det har vi tjent på over tid, og det skal vi være i framtida, sier Vik til Klassekampen.