Fredag 9. mai ble en ny TFO-runde lyst ut. Energiminister Terje Aasland (Ap) sa fornøyd at «Aldri før har det vært et større areal utlyst i en konsesjonsrunde».  

TFO, som står for «tildeling i forhåndsdefinerte områder», er en ordning som egentlig skulle begrenses til leting rett ved eksisterende infrastruktur. Med tida har det sklidd veldig ut, og det deles ut stadig mer areal langt unna rør og annen infrastruktur.

Denne gang legges det for eksempel til aller mest areal i Barentshavet, der det på ingen måte finnes «modne» områder. 68 blokker, hele eller deler av dem, lyses ut i Barentshavet og åtte blokker i Norskehavet.   

Sårbare områder vs. potensielle inntekter 

Naturvernforbundet har pekt på at det er sårbare og verdifulle områder (SVO) i 60 av de 68 blokkene i Barentshavet, og to av blokkene i Norskehavet. For eksempel Eggakanten, «kjent for rike bestander av plankton, fisk og sjøpattedyr». Som Havforskningsinstituttet skriver, har SVO vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen, og det er viktig å vise «særlig aktsomhet» i disse områdene.   
 
Her har Regjeringen prioritert potensielle inntekter fra olje og gass høyere enn sårbar natur. Det samme gjelder hensynet til klimavirkningen av mulig ny olje og gass som skal brennes.  

Regjeringen har hastverk i å kartlegge Barentshavet. Hvis det skal lages infrastruktur der, begynner det å haste. For etterspørselen etter olje og gass i vårt marked, Europa, vil stupe.  

Klima ikke tema 

I pressemeldingen om TFO-utlysningen skriver Regjeringen at det kom inn flere innspill som handlet om klima i høringsrunden til TFO.  

Energidepartementet avfeier dette som ikke relevant, rent formelt: «Dette er ikke en høring som omhandler norsk klimapolitikk, men om ev. ny vesentlig informasjon som er relevant for Stortingets beslutning om hvor det kan være petroleumsvirksomhet».  
 
Departementet viser til at Parisavtalen uansett er en del av rammen for leting og utvinning på sokkelen. Det må bety at Regjeringen mener klimamålet i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen til maks 2 grader og helst bare 1,5, ikke trues av økt leting i Norge.  
 
Det er vanskelig å forstå at Regjeringen kan ha dekning for et slikt syn.  

Klimaforskere: Ikke rom for ny olje og gass 

Norske klimaforskere fra FNs klimapanel har tidligere sagt at det ikke er rom for flere oljeinvesteringer om Parisavtalen skal nås.  
 
I podkasten til Energi og Klima sa Ida Sognnæs fra Cicero i fjor at: 
«Det er vanskelig å argumentere for at ny olje og gass som ikke kommer i produksjon før om 10-15 år er i tråd med målene i Parisavtalen». Mens seniorforsker Glen Peters har sagt at «for at olje- og gassproduksjonen skal falle slik scenarioene til FNs klimapanel viser, må alle sektorer i alle land dra i bremsen og redusere utslippene sine til et minimum. Det gjelder også Norge».  

Investorer: Langt unna Parisavtalen 

Også på investorsiden er det mange som mener at norsk sokkel, og Equinor, ikke opererer i tråd med Parisavtalen slik Regjeringen påstår. Forsknings- og investororganisasjonen ACCR sier at Equinor er langt unna å kunne drive i tråd med Parisavtalen. Selv ikke om all leteaktivitet ble stoppet, er Equinors videre drift Paris-vennlig, sier organisasjonen i en rapport.  
 
I forkant av Equinors generalforsamling 14. mai har de to store, tunge pensjonsfondene Sampension fra Danmark og Folksam fra Sverige utfordret Equinor og eierne på gapet mellom ord og handling.   

De ber Equinors styre forklare hvordan det kan være et så stort gap mellom på den ene siden: Regjeringens krav om at Equinor skal ha vitenskapsbaserte klimamål i tråd med Paris, og på den andre siden: Det Equinor faktisk gjør.

Paris-påstand demper kritikk 

Det er som om Regjeringen ikke vil høre på spørsmålene som stilles. Og Arbeiderpartiet er ikke alene om å lukke ørene for det problematiske med å påstå at man kan fortsette å lete selv om Parisavtalen skal nås.  
 
Også Høyre har samme ståsted. I de siste ukenes debatt om videre leting har Høyres Bård Ludvig Thorheim sagt at «Høyre vil videreutvikle norsk sokkel innenfor rammen av klimamålene og Parisavtalen». Samtidig foreslo partiet å starte opp 26. konsesjonsrunde. 

Det er flere problemer med at Ap og H påstår at olje- og gassletingen er i tråd med Parisavtalen. Det største og viktigste problemet er at påstanden kan dempe motstand og kritikk, og bidra til mer aktivitet enn det som er forsvarlig.  

Gjeninnføre konsesjonsrunder? 

I forrige uke fikk Sp, Frp og Høyre – takket være den ene stemmen til den uavhengige representanten Christian Tybring-Gjedde – flertall for å sette i gang arbeidet med en 26. konsesjonsrunde.  
 
De tradisjonelle, nummererte konsesjonsrundene har ligget på is i denne perioden, etter at SV fikk gjennomslag for dette i budsjettforhandlinger med Ap- og Sp-regjeringen.  

Det er ikke sikkert at en 26. konsesjonsrunde faktisk vil bli utlyst i starten av 2026, slik stortingsvedtaket sa. Her vil både SV og Venstre kunne stille seg i veien.  
 
Og det er uansett ikke sikkert det er noe særlig å hente på en 26. konsesjonsrunde, nå som TFO er så enormt digert. I stortingsdebatten pekte energiminister Terje Aasland på at det arealet som eventulet kan komme inn i en 26. runde, er veldig små og få.  
 
Han sa også, interessant nok, at Norge fint kan være en langsiktig leverandør til Europa uten å ha en 26. konsesjonsrunde.  

Statsråden frustrert over kvote-ignoranse 

Mens energiministeren i Ap jobber for å utvide leteaktivteten, har klima- og miljøministeren i oppgave å sørge for stadig tøffere klimakutt.  
 
Da klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen nylig gjestet Energi og Klimas valg-podkast, ga han noen kommentarer som indirekte er relevant for den store satsningen på leting etter enda mer olje og gass. 
 
Bjelland-Eriksen uttrykte nemlig en frustrasjon over at mange ikke har tatt innover seg at muligheten til å kjøpe kvoter skal fases ut.  

– Det er 15 år til kvotemarkedet skal gå i null! Og det må norsk olje og gass forholde seg til, sa han.  
 
Nesten all olje og gass Norge selger, går til EU og Storbritannia, og all produksjon på norsk sokkel er med i EUs kvotemarked. I dag kjøper oljebransjen kvoter for å kunne slippe ut klimagasser, men fra 2040 skal det etter planen ikke lenger være mulig å kjøpe kvoter i EU. Om det kommer unntaksordninger, blir de små og dyre. Dermed kan alternativet bli å legge ned.  

Statsråden understreket at strupingen av kvotekjøp vil få følger for både produksjonssida (ref. debatten om elektrifisering) og bruken av olje og gass i Europa. Kundene kan heller ikke lenger kjøpe kvoter. Så dette vil få stor betydning for både de som skal kjøpe og de som skal selge gass og andre varer. 

– De må forholde seg til at det regelverket som allerede finnes og er vedtatt, legger opp til at kvotemarkedet skal gå i null i 2040, men det virker det som om markedet ikke helt tror på, sier klimastatsråden. 

Tomt kvotemarked må bli premiss

Regjeringen – og andre som jobber med klimaomstilling – har dermed en stor jobb foran seg med å få markedet til å forstå hva utsiktene for norsk olje og gass faktisk er. Selv om Equinor har gitt uttrykk for å forstå dette, er det flere andre i sektoren som stritter imot. Og i praksis leter alle etter mer olje og gass.

Men så lenge markedet ikke tar innover seg at kvotemarkedet skal tømmes, vil det være en fordel om politikerne og embetsverket som formulerer petroleumspolitikken, kan legge klimastatsrådens vurderinger til grunn i sitt arbeid.

At muligheten til å kjøpe kvoter i all hovedsak vil forsvinne må bli en avgjørende premiss for Regjeringens beslutninger.