Gasskraft i Norge – har Frp mistet kalkulatoren?
Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Frps Tor Mikkel Wara forsøker å gjøre partiets klimapolitikk mer konsistent og troverdig. Wara viste i #polkvart i forrige uke til at Frp støtter Parisavtalen og Norges deltakelse i EUs kvotesystem, de to viktigste rammene for den norske klimapolitikken. Hvilke faktiske endringer Frp ønsker i Norges klimapolitikk, er imidlertid ikke like tydelig, noe jeg i en kommentar har bedt Wara om å klargjøre.
Minst like stort behov for realitetsorientering og klargjøring er det i Frps energipolitikk. Partiets energipolitiske talsperson Kristoffer Sivertsen argumenterer for at det bør bygges gasskraftverk i Norge som et svar på høye strømpriser og mulig kraftunderskudd.
Det er fristende å bruke Waras ord; hvor er kalkulatoren?
Å bygge gasskraftverk i Norge er av mange grunner et fossilt luftslott.
En viktig lærdom de siste årene har vært at gasskraft driver de europeiske strømprisene oppover. Landene med størst innslag av gass i sin kraftmiks, har de høyeste strømprisene. Når gasskraftverk setter prisen i markedet, går strømprisene i været.
Selskapene som eier og driver gasskraftverkene, må ha en pris for strømmen som forsvarer det de betaler for gassen og det de betaler for CO₂-kvoter. Dette kommer i tillegg til inntektene som må til for å betale ned investeringene som er gjort i selve gasskraftverket.
Serviettregnestykket ser slik ut: Med dagens gasspriser på omkring 60 euro/MWh, er råvarekostnaden til et gasskraftverk nesten det dobbelte per MWh strøm fordi mye av gassen som brennes forsvinner til varme. På toppen kommer CO₂-kostnaden, som for et moderne gasskraftverk vil være i underkant av halvparten av CO₂-prisen i kvotemarkedet. Den er nå på omkring 85 euro/tonn CO₂. Dette gir en kraftpris i Nederland og Tyskland på omkring 160 euro/MWh, tilsvarende 1,75 kroner/kWh.
Et gasskraftverk på norsk jord ville stå stille så lenge kraftprisen i markedet ikke overstiger kostnadene ved å drive det, altså i alle timer der prisen ikke overstiger nivået referert til over. Heldigvis sørger god tilgang på vann- og vindkraft for at antallet timer med et slikt prisnivå ikke er så høyt.
Nå er gassprisene veldig høye, men logikken står seg også om gassprisene i Europa legger seg på lavere nivåer.
Det var manglende lønnsomhet som gjorde at gasskraftverket på Kårstø ble lagt ned. Det sto stort sett stille i de årene det var i drift.
At andre europeiske land forsøker å gjøre seg uavhengig av gasskraft, gjør økonomien enda dystrere for et eventuelt norsk gasskraftverk. Mer fornybar energi på kontinentet og i Storbritannia vil redusere antall timer der gass setter prisen i markedet. Derfor vil Norge i økende grad kunne importere strøm til en lavere pris enn et norsk gasskraftverk ville kunne levere.
Bare CO₂-kostnaden for strøm fra et gasskraftverk ligger i størrelsesorden 30-40 øre/kWh.
Dette er en kostnad et gasskraftverk i Norge ikke vil slippe unna så lenge vi er en del av EUs kvotemarked – som Frp vil at Norge fortsatt skal være med i, ifølge Wara. Det følger av reglene for EUs kvotemarked at fossile kraftverk må betale for alle sine kvoter.
Det er i prinsippet ikke noe i veien for at private aktører bygger og driver gasskraftverk i Norge, men de økonomiske realitetene gjør at ingen seriøse selskaper har meldt inn slike planer. Et slikt initiativ ville selvsagt møtt politisk motbør fordi det ville betydd økte CO₂-utslipp, men en ganske enkel økonomisk kalkyle tilsier at det er umulig uten subsidier.
Staten kan – i teorien – subsidiere prisen over statsbudsjettet gjennom en «Norgespris» på gass som er mye lavere enn europeiske kunder betaler. Noe slikt vil neppe stå seg i lys av EØS-avtalen, ikke være veldig populært i Tyskland eller Storbritannia, og innebåret en årlig kostnad over statsbudsjettet for staten.
De norske strømprisene påvirkes sterkt av gass og CO₂-prisene i Europa også i dag, men så lenge vi har et kraftoverskudd, er strømprisene i gjennomsnitt lavere enn for eksempel i Tyskland.
Med et gasskraftverk på norsk jord ville «prissmitten» fra de europeiske kraftmarkedene blitt «hentet hjem» på permanent basis. Resultatet vil være dyrere strøm – og selvsagt også økte CO₂-utslipp fra norsk territorium. Det siste bekymrer kanskje ikke Frps Kristoffer Sivertsen, men de rene økonomiske kalkylene burde få ham og Frp til å slutte å snakke om gasskraftverk som et alternativ for økt strømproduksjon i Norge.
Det er bare å finne frem kalkulatoren.
