Nyheten: Det ligger ikke an til å bli noe bredt klimaforlik og varsel om stabil opptrapping av CO₂-avgiften når Stortingets energi- og miljøkomité legger frem innstillingen til klimameldingen mot slutten av uken.

Min analyse: Det var kanskje for mye å forvente at et bredt flertall på Stortinget skulle samle seg i et omfattende forlik om klimapolitikken – som vil stå seg uavhengig av om regjeringen etter valget blir den ene eller andre. Det spriker på begge sider av «midtstreken». Senterpartiet og Fremskrittspartiet er mot hovedgrepet i klimameldingen – en opptrapping av CO₂-avgiften til 2000 kroner tonnet i 2030.

I innstillingen fra komiteen kommer vi til å få presentert partienes primærstandpunkter. Valgresultatet og påfølgende forhandlinger vil avgjøre politikkens utforming.

Men uansett valgutfall må Norge oppfylle sine klimamål slik avtalen med EU om felles gjennomføring av klimamålene forplikter oss til. Uten et sterkt styringssignal om opptrapping av CO₂-avgiften blir dette vanskeligere, kanskje særlig innen varetransporten. Derfor kan Stortinget måtte ty til andre tiltak når utslippene i transportsektoren skal kuttes utover på tyvetallet.

Det enkleste – og det dårligste – er å øke innblandingen av biodrivstoff i bensin og diesel.

FNs regelverk – som alle følger – er slik at brenning av biodrivstoff teller som nullutslipp i regnskapene. Denne tellemåten er sterkt diskutabel, men bruk av biodrivstoff gir store utslippsreduksjoner i det norske klimaregnskapet – «raske» og «sikre» utslippskutt i Norge, som det heter i Sveinung Rotevatns klimamelding. Utslippene som oppstår i produksjon og transport av biodrivstoffet, synes ikke i vårt regnskap.

Norge brukte i 2019 omkring 600 millioner liter biodrivstoff. Vi produserte nesten ingenting selv. Store deler av importen er slakteavfall fra USA, i tillegg til vegetabilske oljer av forskjellig slag. Palmeolje har vært mest omstridt. Biodrivstoffbruken i 2019 ga en utslippsreduksjon i det norske regnskapet på 1,3 millioner tonn CO₂.