Ingenting av det som EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen presenterte onsdag er umiddelbart EØS-relevant. EU vil bruke en egen krisebestemmelse i traktaten for å vedta den nye politikken. EØS-avtalen omfatter ikke beslutninger som fattes på denne måten. Det betyr at vedtakene ikke automatisk får betydning for Norge. Men Norge bør likevel – «in the spirit of solidarity» – gjennomføre de samme tiltakene som EU-landene gjør.

De ekstra inntektene på statens hånd bør delvis brukes til omfordeling i Norge og delvis inngå som bidrag til EUs finansiering av gode tiltak i medlemsland som har svak finansiell styrke.

Dette handler nemlig om europeisk solidaritet, om å stå sammen med Ukraina i kampen mot Russland. Og det handler om å stå sammen med de demokratiske og likesinnede landene som er våre naboer i Europa.

«Å være solidarisk er å føle samhørighet med andre og handle ut fra felles interesse. En solidarisk handling blir dermed å hjelpe andre også fordi det hjelper en sjøl», skrev Aslak Sira Myhre i Dagsavisen forleden. Det var godt formulert. Men solidariteten kan ikke stoppe ved Lindesnes fyr.

Det er i norsk interesse at Ukraina vinner krigen. Det er i norsk interesse at EU holder sammen. Derfor er det også i norsk interesse at europeiske land klarer å håndtere den tiltakende energikrisen på best mulig måte. Det alternative utfallet er beksvart. Vinner Putin, vil Russland fortsette å herje med naboland. På veien kan energikrisen gå over i en dyp økonomisk, sosial og politisk krise i Europa.

Derfor må vi hjelpe hverandre – da blir det lettere for oss alle, både på kort og lengre sikt. Markedene er tett koblet sammen, derfor får det betydning hva vi alle sammen gjør.

Forslagene Ursula von der Leyen presenterte onsdag, er delt i tre bolker.

Støre-regjeringen bør legge frem forslag i tråd med EU-kommisjonens forslag enten i forbindelse med statsbudsjettet eller i en tilleggsproposisjon. Ekstraskatt på kraftproduksjon vil styrke statsbudsjettets inntektsside og kan omfordeles her i landet. En solidaritetsavgift på oljesektoren vil kunne gi et betydelig bidrag til EUs felles finansiering av ulike tiltak for å dempe effektene av energikrisen. Fordi det er en ekstraskatt, vil det ikke frata staten en øre. Det vil derimot gjøre at aksjonærene i oljeselskapene må dele litt av en ekstra superprofitt de bare i sine villeste fantasier har kunnet drømme om.

Det står under bokstav e) i artikkel 16 hvordan dette kan gjøres.

“in a spirit of solidarity, between Member States, assignment by Member States of a share of the proceeds of the temporary solidarity contribution to the common financing of measures to reduce the harmful effects of the energy crisis including support for protecting employment and the re- and upskilling of the workforce or to promote investments in energy efficiency and renewable energy including in cross-border projects.”

Norge tjener så mye ekstra penger på de ekstreme gassprisene at vi har råd til å bidra ekstra. Pengene kan for eksempel brukes til energieffektivisering og ny fornybar energi i Baltikum, Polen, Tsjekkia, Slovakia, Romania og Bulgaria.

Det vil være riktig av Norge å bidra mer – og det vil gi Jonas Gahr Støre et godt argument mot alle slags ideer om å selge gass med rabatt hvis Norge sender noen milliarder inn i EUs felles pott i tråd med reglene unionen bruker for sine egne medlemsland.