Arendalsuka 2024 er tilbakelagt. Det ser dessverre ikke ut til at kriseforståelsen har økt når det gjelder klima siden sist. Kanskje heller tvert imot, ettersom så mange snakket om at klimamålene blir vanskelig å nå, og at vi må fortsette med olje og gass i lang tid. 

Det er påfallende at EUs kvotemarked (ETS) – som en sentral ramme for framtida til norsk industri og oljebransje – ikke var et større tema i Arendal.

Det var nesten 300 arrangementer om klima og miljø og oppunder 200 om energi i løpet av Arendalsuka, så jeg må ta et forbehold om at noen kan ha snakket mye om ETS, men det er tross alt mange av de samme aktørene som går rundt på hverandres arrangementer.

Ikke mulig å velge bort

Høyres næringspolitiske talsperson, Nikolai Astrup, var den eneste jeg hørte som eksplisitt viste til at kvotemarkedet vil være tomt rundt 2040. Han sa det på en rekke arrangementer, deriblant et NTNU- og SINTEF-seminar ledet av Klimastiftelsens Anne Jortveit:

– Kvotemarkedet skal til null i 2040. Dét er det dessverre få som forholder seg til, sa han der.

Blant dem som ikke forholdt seg til det, var Gasscos representant i panelet på samme arrangement. Han var ikke enig i at det ville være null gass med utslipp i 2040. En annen var Frps stortingsrepresentant i samme panel, Marius Arion Nilsen, som ble spurt om vi måtte planlegge med utgangspunkt i klimamålene. Da svarte han at «Man må planlegge for det som er fornuftig, og det er ikke alltid at EUs klimamål er fornuftig». 

Men kvotemarkedet i Europa er ikke noe vi kan velge bort. Det må alle seriøse aktører forholde seg til. 

Kvotene blir dyre, så blir de borte

Alle norske selskaper innen industri, petroleum, luftfart og skipsfart med aktivitet i Europa er en del av ETS og må betale for kvoter hvis de har klimagassutslipp. Det blir stadig dyrere for alle, og naturligvis svært dyrt for selskap med store utslipp, som Equinor og Yara. 

Kvoteprisen har allerede vært over 100 euro tonnet, men ligger i dag på rundt 70 euro (800 kroner).  Som ETS-ekspert Hæge Fjellheim i analysebyrået Veyt nylig skrev på Energi og Klima, forventes en gjennomsnittlig kvotepris på 1500 kroner fram mot 2030. 

• Sjekk utviklingen i kvotepris på Energi og Klima

«Taket» i ETS senkes for hvert år, slik at det blir færre og færre kvoter tilgjengelig. Fram til 2027 forsvinner 4,3 prosent hvert år. Deretter vil det gå enda raskere nedover.

Etter planen vil kvotemarkedet i praksis være tomt i 2039 (med noen små unntak for luftfart og skipsfart). Da vil det være ekstremt høye kvotepriser eller ingen utslippskvoter å få tak i. 

Det kan også gå enda raskere nedover, ettersom EU-kommisjonen jobber for å få lovfestet et nytt klimamål for 2040 på 90 prosent kutt. Det fordrer en ny revisjon av kvotesystemet ETS.

Kanskje det kan bli mulig å «veksle inn» for eksempel kvoter fra ulike typer CO₂-fjerning, som for eksempel CO₂-fangst fra luft (DAC), i ETS-systemet, men det kommer helt sikkert ikke til å bli billig.

Alternativet er å legge ned 

Equinors arrangement i Arendal handlet i stor grad om å få fullført elektrifiseringen av sokkelen, altså bruk av havvind og ren strøm fra land i stedet for forurensende små gasskraftverk ute på plattformene. 

Både Equinor og Offshore Norge lobber nå tungt for elektrifisering. Det viktigste er ikke avtalen med norske politikere om å kutte utslipp på sokkelen. Det viktigste er dette: Oljebransjen får ikke lenger kjøpt kvoter i 2040. Hva skal de da gjøre, hvis de fortsatt har aktivitet som slippe ut klimagasser? I praksis er eneste alternativ er å stoppe produksjonen.

Dette har Frode Alfheim, leder i Forbundet Styrke (tidligere Industri Energi + Forbundet for ledelse og teknikk), forstått. På Equinors arrangement sa han at han tidligere hadde vært skeptisk til elektrifisering, men at han nå innså at det var nødvendig.

– Elektrifisering trengs til både olje og gass og industrien, ellers blir det nedleggelse, sa Alfheim.

Andre kvoter også vanskelig

EUs kvotemarked har en tydelig retning. Det kan være usikkerhet knyttet til priser og hvorvidt det blir tomt enda tidligere enn 2039, men ellers ligger rammene fast.

For andre former for kvotehandel er usikkerheten større. Det gjelder da først og fremst fleksible mekanismer i ikke-kvotepliktig sektor, som omfatter landbruk, transport, bygg og avfall. 

Som Riksrevisjonen skrev i sin vurdering av norsk klimapolitikk, burde det ha vært kommunisert tydeligere at «Det er usikkert i hvilken grad det blir mulig å kjøpe utslippsenheter, skogkreditter og kvoter i utlandet for å nå Norges klimamål». 

Kan stoppe olje og gass

Kvotesystemer ble opprinnelig konstruert av land som Norge for å kunne ta de billigste kuttene først. For Norges del betød muligheten for å kjøpe utslippskutt i andre land at vi kunne fortsette med storstilt olje- og gassutvinning her hjemme. 

De få klimamålene som Norge har innfridd, har vi ikke innfridd ved å kutte utslipp i tilstrekkelig grad, men ved å kjøpe kvoter. 

Kvotemarkedet har hatt sine fordeler som klimapolitisk virkemiddel, men det er et midlertidig virkemiddel, og dét ser det ikke ut til at alle har tatt innover seg. 

• Sokkeldirektoratet tror at kvotekjøp kan være en løsning til 2050

På et tidspunkt vil kvotemarkedet kunne stoppe lønnsom olje- og gassvirksomhet fordi den forurenser. Det tidspunktet nærmer seg, og det må både næringsliv og politikere forholde seg mer aktivt til.