Sokkeldirektoratet – det tidligere Oljedirektoratet – har skrevet innlegget «Sokkeldirektoratet arbeider for fellesskapet». Det er et svar på min tekst, «Byråkrater som forkjempere for olje», der jeg viste hvordan oljebyråkratenes pådriverrolle kom til uttrykk i Sokkeldirektoratets høringssvar om Klimautvalget 2050. 

I svarinnlegget understreker sokkeldirektør Torgeir Stordal at det ligger i Sokkeldirektoratets mandat – gitt av Regjeringen og Stortinget – å være en aktiv pådriver for å realisere mest mulig av ressurspotensialet på sokkelen. 

Jeg mener at energiminister Terje Aasland bør endre dette mandatet, slik at Sokkeldirektoratet i større grad vil ta høyde for klimahensyn og økonomisk klimarisiko i sitt arbeid.

EU bidrar til stor overgangsrisiko 

For Norges del ligger det en betydelig økonomisk overgangsrisiko i EUs klimapolitikk. EU tar på alvor at verden skal omstilles vekk fra fossil energi, og EUs grønne giv har vist hvor raskt det er mulig å trappe opp klimapolitikken. 

I vår foreslo Europakommisjonen et kutt i klimagassutslippene på hele 90 prosent fram til 2040, holdt opp mot 1990-nivået. I praksis betyr det at EU satser tungt på å bli selvforsynt med ren, fornybar energi.

Dette er noe som både embetsverket og politikere i større grad bør diskutere. Hva vil det bety for norsk petroleumseksport om EU lykkes? 

EU er ikke bare en premissgiver for norsk klima- og energipolitikk. Sammen med Storbritannia er EU også Norges viktigste marked for olje og gass. Det er bare noen ytterst få prosent av eksporten av petroleum som går til land utenfor Europa.

Næringspolitisk direktør i Abelia i NHO, Nils Ola Widme, undrer seg over at det ikke er mer debatt rundt det faktum at Norges største kunde sier at den har tenkt å slutte å kjøpe vårt mest lønnsomme produkt. I sin spalte i Altinget skrev han at dersom Norge hadde vært en bedrift, ville styret for lengst ha lagt en ny strategi.

Vil holde tempoet oppe

Når man leser Sokkeldirektoratets høringssvar til Klimautvalget, er det vanskelig å finne tegn på at markedet for norsk olje og gass er i en slik dramatisk utvikling. Sokkeldirektoratet ønsker å fortsette som før, og er motstander av enhver innstramming i letepolitikken. Direktoratet ser ut til å jobbe for at utvinningen av olje og gass skal holdes på et så høyt nivå som mulig. 

Lederen av olje- og gassavdelingen i Energidepartementet, ekspedisjonssjef Lars Erik Aamot, pleier å signere departementets tildelingsbrev til Sokkeldirektoratet, der formål og oppgaver er formulert. Han har tidligere uttalt at mange ikke forstår hvor mye tid og krefter de bruker på å holde produksjonen oppe. Han sa at det var som i tittelen på U2-sangen «Running to stand still».

Strategi for siste fase

Verken departementet eller direktoratet liker Klimautvalgets forslag om å lage en strategi for petroleumsvirksomhetens siste fase. Motstanden skyldes at strategien sees som et verktøy for aktiv nedtrapping av virksomheten. 

Statistisk sentralbyrå (SSB) er blant dem som støtter en slik strategi for sluttfasen. Dette er verdt å nevne fordi sokkeldirektør Stordal bruker SSB som et slags sannhetsvitne i sitt siste svarinnlegg. Der viser han til at SSB var på linje med Sokkeldirektoratet i spørsmålet om mangelen på beregninger i Klimautvalgets rapport. Også SSB kritiserte at Klimautvalget ikke hadde festet noen prislapp på forslaget om nedtrapping av petroleumsvirksomheten. Men Stordal unnlot å nevne at SSB og Sokkeldirektoratet skilte lag i spørsmålet om planlegging for den framtidige olje- og gassvirksomheten. 

• Se Klimautvalgets leder, Martin Skancke, sitt svar på kritikken om manglende beregninger: «En kostnadseffektiv klimapolitikk»

Stor tro på kvoter

Både i svarinnlegget her på Energi og Klima, og høringssvaret til Klimautvalget 2050, peker Sokkeldirektoratet på kvotehandel som den beste og mest kostnadseffektive klimapolitikken. Direktoratet mener det er uheldig at Klimautvalget ser bort fra klimakvoter som en løsning helt inn mot 2050. 

Her er Sokkeldirektoratet i utakt med både Equinor og Offshore Norge, som heller støtter Klimautvalgets posisjon. Equinor skrev i sitt høringssvar at «rammene for EUs kvotehandelssystem og klimapolitiske målsetninger tilsier at antallet tilgjengelig utslippskvoter reduseres betydelig mot 2030, og vil gå mot null rundt 2040».

Det kan se ut til at byråkratene i Sokkeldirektoratet ikke tar til seg meldingene som EU sender ut. Eller kanskje de ikke vil akseptere meldingene, og satser på at EU vil mislykkes?

Utlyser nytt leteareal

Et tydelig tegn på at norske myndigheter vil prøve å hente ut så mye olje og gass som mulig, er den nye, store TFO-utlysningen.

Regjeringen har nylig lyst ut nye leteområder i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet – gjennom ordningen for forhåndsdefinerte områder (TFO), der det finnes eller planlegges infrastruktur, eller er en slags nærhet til infrastruktur. Departementet vil utvide ordningen med 37 nye blokker.

Nesten alle de nye blokkene, 34 av de 37, er i Barentshavet, der det generelt er lite infrastruktur. Sokkeldirektoratet har tidligere pushet på for at oljeselskapene skal utforske Barentshavet mer aktivt.Sokkeldirektøren har også uttalt at «et par brukbare funn her kan bidra til å realisere ny eksportløsning».

Det vil ta mange år fra eventuelle nye funn i Barentshavet og fram til produksjon. Kanskje både Sokkeldirektoratet og energiministeren har innsett at tiden er i ferd med å renne ut for mulighetene til å legge nye rør og bygge annen infrastruktur i Barentshavet? Det kan være derfor de har vært såpass utålmodige i sine oppfordringer om mer leting i nord. Alternativet må være at de har en overdreven tro på stø kurs rett fram i oljepolitikken.

Forventet fall ikke tilstrekkelig

Sokkeldirektør Torgeir Stordal skriver at direktoratet «selvsagt» støtter Parisavtalen og Norges forpliktelser. Han mener at det forventede fallet i produksjon på norsk sokkel etter 2025 «er innenfor det FNs klimapanel og IEA (Det internasjonale energibyrået) har anslått er i tråd med en vellykket oppfølging av Parisavtalen». Dermed skal det fortsatt være rom for mer leting, fordi vi totalt sett har en stor nedgang.

Denne vurderingen er det delte meninger om. I desember 2023 skrev fem klimaforskere – som alle er hovedforfattere i FNs klimapanels siste hovedrapport – følgende i en DN-kronikk: «Paris-målene vil ikke kunne nås uten store reduksjoner i produksjon og forbruk av olje og gass, og det er ikke plass til flere oljeinvesteringer».

Vi ser også at flere aktører vurderer Equinors planer som utilstrekkelige for at selskapet skal kunne sies å drive i tråd med Parisavtalen. Se for eksempel vårens vurderinger hos Carbon Tracker og Climate Action 100+.  

Knapphet på ressurser

Når det gjelder Norges eget klimamål, om kutt på 90-95 prosent til 2050, mener Equinor og Sokkeldirektoratet at de er i rute, men Klimautvalget er ikke enig. Utslippene fra norsk olje- og gassvirksomhet blir for store i 2050, når de settes ved siden av resterende utslipp fra flere andre sektorer. I 2050 skal det tross alt være igjen bare 2,5-5 millioner tonn CO₂e i Norge.

Et sentralt poeng hos Klimautvalget er at man må se omstillingen i ulike sektorer i sammenheng, og at det er en knapphet på arealer, kraft, nettkapasitet, kapital, arbeidskraft og kompetanse. I dag har mange aktører sett for seg at de vil få tak i alle ressursene de trenger for å omstille seg – selv om andre aktører har lagt planer for å bruke nøyaktig de samme ressursene. Regnestykket går ikke opp. 

Det kan for eksempel være at oljesektoren ikke får tilgang til nok kraft til å elektrifisere de siste plattformene og anleggene slik som planlagt. Hvis det på et tidspunkt verken er mulig å fjerne utslippene eller kjøpe kvoter for å kompensere for utslippet, er eneste mulighet å legge ned utslippspunktet.  

Olje- og klimapolitikk vil bli et komplekst og stadig mer omdiskutert område framover. Energiminister Aasland vil komme til å trenge oppdatert og framtidsrettet rådgivning fra sitt eget embetsverk.