Nyheten: Tankesmien Agenda la tirsdag frem en rapport der Kari Elisabeth Kaski (SV), Espen Barth Eide (Ap), Per Espen Stoknes (MDG) og Anne Beathe Tvinnereim (Sp) presenterer «fire samfunnsoppdrag for rettferdig grønn vekst».

Arbeidet er en oppfølging av et liknende prosjekt Agenda presenterte for et år siden. De fire prosjektene har hver sin «eier»:

Min analyse: Det er politisk interessant at fire rødgrønne partier finner sammen i et slikt arbeid, særlig at MDG og Sp deler bord. Det er ganske like holdninger til næringspolitikken på rødgrønn side, men det er nok betydelig sympati for hovedlinjene i Agenda-rapporten også ganske langt inn i den borgerlige leir. «Missions» av den typen de rødgrønne lanserer er helt sentralt i EUs tenkning om den grønne given, så dette er ikke en metode politikere til venstre for midten har monopol på.

Det bevilges mye statlige penger til grønn næringsvirksomhet i Norge, men man klarer i liten grad å få til nye verdikjeder som skaper verdier og arbeidsplasser, samtidig som utslipp kuttes hjemme og ute.

Mantraet i mange år har vært «næringsnøytralitet» – politikken skal ikke «velge vinnere», det er markedets oppgave. Nå ser man til stadighet at dette ikke følges opp i praksis, sist da Stortinget konstruerte oljepakken, men det er likevel god latin å hevde at staten skal ligge unna når nye næringer skal utvikles.

De fire rødgrønne politikerne Agenda har samlet vil ha et brudd med denne linjen – «næringsnøytraliteten». Rapporten peker ut to viktige og potensielt store sektorer for Norge «etter oljen», fôr/landbruk/havbruk og hydrogen/skipsfart. Her kan mer statlig tilstedeværelse, strategisk retning og plan, bane veien for nye næringer og verdiskaping.

Jeg mener Agendas «firerbande» er inne på mye riktig, men jeg savner likevel mer innsats og tenkning rundt virkemidler på etterspørselssiden. Det trengs mer av det Idar Kreutzer, som ledet Solberg-regjeringens utvalg for grønn konkurransekraft sammen med Connie Hedegaard, kaller «pull-effekt». Ta laksefôret som eksempel. Det er mye spennende forskning på alternativt proteinfôr, både til laks og landbruk, og det trengs skalering for å gjøre dette til kommersielle produkter. Hvor mye dyrere blir Tines melkeliter om soyaen erstattes helt? Kan forbrukerne ta den regningen? Hvor mye betyr det for prisen på laks hvis store kunder – la oss si de store dagligvarekjedene – sier at de bare vil selge soyafri laks?