Følgende rettslige resonnement ville kunne bli anvendt i forbindelse med fremtidige klimarelaterte søksmål – også i forbindelse med søksmål i andre land enn Norge.

Rapporten Klima som finansiell risiko beskriver og drøfter tre ulike typer klimarisiko – fysisk risiko, ansvarsrisiko og overgangsrisiko – og hvordan disse er relevante for Norge.

Rapporten er gitt ut av Norsk klimastiftelse som del av et allmennopplysningsprosjekt støttet av Finansmarkedsfondet. Åpne kunnskapsmøter om emnet ble avholdt i Stavanger (se opptak), Trondheim, Bergen og Oslo (se opptak) i samarbeid med Cicero og Finans Norge.

For alle medlemmer i samfunnet gjelder i utgangspunktet et krav til forsvarlig adferd. Innholdet i selve forsvarlighetsnormen, vil kunne variere fra samfunnsområde til samfunnsområde, men konsekvensene av at normen anses overskredet, vil være at den eller de som har utvist uaktsomhet holdes ansvarlig for følgene. Reaksjonen kan være erstatning og/eller straff.

Dette utgangspunkt vil også kunne gjelde ansvar i klimarelaterte spørsmål.

Forsvarlig adferd?

Når det har inntrådt en fysisk skade eller et økonomisk tap, vil den eller de som rammes, kunne stille spørsmål om skaden eller tapet kunne vært unngått – om noen burde ha handlet annerledes.

Handlinger eller unnlatelser hos enkeltpersoner eller beslutningsorganer vil med andre ord kunne bli underkastet en vurdering i ettertid, der oppstått skade eller tap blir sett i sammenheng med tidligere utvist adferd som utløsende årsak.  

Kjernespørsmålet vil være om det foreligger årsakssammenheng, og om den eller de som kan sies å ha forårsaket skaden har overtrådt normen for forsvarlig adferd. Innebygget i denne normen ligger to grunnleggende problemstillinger:

• Hvor stor var risikoen – hvor påregnelig var det – at skade eller tap kunne inntre som følge av adferden.
• Hvilken oppfordring forelå til å velge alternative løsninger, evt. å forebygge risikoen for skade.

Krav om kunnskap

Forsvarlighetsvurderingen vil etter dette bero på et sammensatt skjønn, der grunnvilkåret vil være rettsordenens krav til aktsom adferd på vedkommendes livsområde.

Ved risikovurderingen inngår også et krav om kunnskap – man kan ikke unngå ansvaret ved å stikke hodet i sanden og si man ikke forstod konsekvensene. I klimasammenheng betyr det at folk flest vil bli identifisert med de advarsler som ligger i rapporter fra FNs klimapanel og andre vitenskapelige institusjoner.  

Det vil trolig komme mange saker, der kravet til forsvarlig adferd – aktsomhetsnormen – vil bli tatt i bruk som grunnlag for å etablere ansvar for dagens beslutningstakere.