Kjernespørsmålet vil være om det foreligger årsakssammenheng, og om den eller de som kan sies å ha forårsaket skaden har overtrådt normen for forsvarlig adferd. Innebygget i denne normen ligger to grunnleggende problemstillinger:

• Hvor stor var risikoen - hvor påregnelig var det – at skade eller tap kunne inntre som følge av adferden.
• Hvilken oppfordring forelå til å velge alternative løsninger, evt. å forebygge risikoen for skade.

Krav om kunnskap

Forsvarlighetsvurderingen vil etter dette bero på et sammensatt skjønn, der grunnvilkåret vil være rettsordenens krav til aktsom adferd på vedkommendes livsområde.

Ved risikovurderingen inngår også et krav om kunnskap – man kan ikke unngå ansvaret ved å stikke hodet i sanden og si man ikke forstod konsekvensene. I klimasammenheng betyr det at folk flest vil bli identifisert med de advarsler som ligger i rapporter fra FNs klimapanel og andre vitenskapelige institusjoner.

Det vil trolig komme mange saker, der kravet til forsvarlig adferd – aktsomhetsnormen – vil bli tatt i bruk som grunnlag for å etablere ansvar for dagens beslutningstakere.

Det er sluttsummen på klimagassene som teller