Næringslivets bærekraftsarbeid gjøres ofte på sviktende grunnlag. Det er ikke tilstrekkelig at en bedrift melder seg inn i ulike initiativ og følger standarder og retningslinjer. Flere av disse bygger ikke på forskning. «Best i klassen» i diverse rangeringer kan like gjerne bety «minst verst» – og slett ikke bra nok. For å lykkes, bør bærekraftsatsingen forankres i forskning.

Manglende kunnskap om hva omstilling til bærekraft betyr

Bedrifter som ønsker å omstille til bærekraft eller tilfredsstille et økende press utenfra om å gjøre det, må ha et kunnskapsgrunnlag for arbeidet. Når dette grunnlaget mangler – og det gjør det ofte – blir vesentlighetsanalysene, som bedrifter bruker for å finne ut hva de skal jobbe med, mangelfulle.

FNs bærekraftsmål, med de 17 fargerike mål og mange fine formuleringer, er alene et dårlig grunnlag for arbeid med bærekraft. Målene er et resultat av politisk tautrekking mellom FNs medlemsland. Agenda 2030 gir ingen rangering av bærekraftsmålene og forteller oss ikke hvilke bærekrafttemaer som er mest presserende, verken for den enkelte bedrift, for en regional bank eller for et lokalsamfunn.

FNs bærekraftsmål må leses med forskningsbasert kunnskap

Skal FNs bærekraftsmål brukes til noe annet enn prat, må bærekraftforskningen trekkes inn. Ut fra forskningen om planetens tålegrenser, grunnleggende menneskerettigheter og sosial rettferdighet, kan bærekraft defineres som å sikre det sosiale livsgrunnlaget for mennesker overalt nå og for fremtiden, innenfor planetens tålegrenser. Dette gir et bedre utgangspunkt for bærekraftsarbeidet i en bedrift. Ikke fordi det gir enkle svar, men tvert imot fordi det legger grunnlaget for å forstå komplekse sammenhenger.

Bedriftene har ikke god nok kunnskap om klimarisiko

For å gjøre riktige analyser om hvordan marked og rammebetingelser vil se ut i fremtiden, må man ha god kunnskap om risiko. Risikobildet mange bedrifter baserer seg på, er imidlertid utilstrekkelig. Dette gjelder også for klimarisiko, som er det som har fått mest oppmerksomhet. Det finnes flere rammeverk for å beregne klimarisiko, blant annet Financial Stability Boards «Task Force on Climate Related Financial Disclosures» (TCFD). Men forskning viser at rammeverket fra TCFD ikke gir et godt nok grunnlag for arbeid med klimarisiko. TCFD omhandler for eksempel ikke samfunnsrisiko, som er en betegnelse for risiko knyttet til negative endringer i samfunnet pga. klimaendringer.

Bedriftene undervurderer risikoen ved manglende bærekraft

Den økonomiske risikoen ved fortsatt manglende bærekraft handler også om mer enn klimaendringer. Klimaendringer er én av de hittil identifiserte tålegrensene for planeten. Tap av naturmangfold og tilførsel av nye stoffer som radioaktive materialer, nanomaterialer og mikroplast, er eksempler på andre miljøkategorier som innebærer økonomisk risiko. Tap av naturmangfold er, i likhet med klimaendringer, en kjernegrense. Dette anerkjennes gjennom etableringen av Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD). Men samtidig innebærer dette ytterligere fragmentering av initiativ og vi står fortsatt uten en helhetlig tilnærming til risikoen ved manglende bærekraft.

Risikoen ved manglende bærekraft handler også om andre forhold enn miljø. Undergraving av det sosiale fundamentet innebærer risiko for bedriftene. Menneskerettighetsbrudd, mangel på anstendig arbeid og skatteunndragelse er eksempler på slikt som trekkes frem i forskningen.

Næringslivet går glipp av konkurransefortrinn

Manglende kunnskapsgrunnlag for arbeidet med bærekraft kan føre til at bedriftene ikke utvikler de riktige løsningene, produktene og prosessene. Dersom man har et dårlig kart for å lese terrenget, er det lett å gå seg vill.

Et godt, forskningsbasert grunnlag for arbeidet med bærekraft er viktig for å forstå risiko, og for at norsk næringsliv «treffer» med sine løsninger og produkter i omstillingen til bærekraft. Dette er igjen avgjørende for lønnsomhet i fremtiden.

Ingen kan løse alt alene

Verken forskere eller bedrifter har mulighet til å finne ut av veien videre alene. Det er nybrottsarbeid som kreves for å finne ut hva omstilling til bærekraft betyr for den enkelte bedrift. Tettere samarbeid må til mellom næringsliv og forskere. I et slikt samarbeid kan det samproduseres kunnskap gjennom å integrere forskningsbasert kunnskap og praktisk innsikt.

Ansvaret ligger på begge parter. Forskere må gjøre sine resultater anvendelige for næringslivet – og næringslivet må vise vilje til å bruke ressurser på samarbeid med forskere.

Slik kan vi gå fra mye prat om bærekraft til faktisk omstilling til en bærekraftig fremtid.