CO₂-fangst og -lagring blir en suksess – og det er ikke dyrt

Fredag 29. mai kan regjeringen i sin grønne krisepakke gi klarsignal til CO₂-fangst og -lagring for norsk og europeisk industri. I verste fall må vi vente til høsten. NRKs artikkel 25. mai forklarer hvorfor teknologien er nødvendig. Men både NRK-saken og Anders Bjartnes’ siste kommentar om CCS-prosjektet gir feil inntrykk av teknologiens status og kostnader.

Bjartnes og NRK skriver for eksempel at fangst og lagring av CO₂ er «kostbart» og «kjempedyrt». Sammenlignet med hva? Når det ikke fins andre realistiske alternativer, blir denne teknologien både den billigste og den dyreste klimaløsningen. Og hvis vi skal følge Bjartnes’ resonnement og vente til vi har nok fornybar strøm til at verdens stålindustri skal avkarboniseres ved hjelp av hydrogen, må vi vente lenge. Et gjennomsnittlig europeisk stålverk kan fort sluke 40 terawattimer i året.Anslag for hele EU er på 500 TWh. Det tilsvarer nesten Tysklands årlige strømforbruk, som kommer både fra fossile og fornybare kilder. Nå skal både transport og flere deler av industrien elektrifiseres. Da blir det ikke mindre etterspørsel etter strøm framover.

FNs klimapanel har gjentatte ganger pekt på CO₂-lagring som helt nødvendig. De som sier «for dyrt» må da svare på om de er villig til å akseptere mer tørke, flom, havstigning, smittsomme sykdommer og en rekke andre konsekvenser av flere graders global oppvarming. Dette vil få enorme kostnader for samfunnet vårt.

Overdriver kostnadsnivået

Påstander om høye kostnader er også overdrevet når vi sammenligner med andre klimaløsninger. Miljødirektoratet har sett på avfallsforbrenning i sin rapport om Norges klimamål for 2030.  Konklusjonen er at fangst og lagring av CO₂ havner midt på treet sammenlignet med andre tiltak.

På samme måte har Stockholm by sett på nytteverdien av en rekke klimaløsninger for byen. Analysen kom fram til at CO₂-lagring var både mer virkningsfullt og billigere enn flere andre tiltak. Stockholms største varmekraftverk om støtte til fangst og lagring av 800 000 tonn CO₂ i året. Det er like mye som de to norske fangstprosjektene Norcem og Klemetsrud til sammen.